Kreative løsninger gir god plass

Kamelryttersken har bodd borte hele vinteren. Leiligheten hennes har vært 50 M2 betonggulv og fire vegger siden november. Lite koselig å bo slik, så det ble erstatningsleilighet fram til nå. Men aldri så galt om ikke godt for noe, det ble nytt, moderne og ikke minst fancy kjøkken fra HTH, og sju meter skyvedørsgarderobe. Og ikke minst god plass for rullestolen til minstemann. Det siste takket være kreative løsninger fra blondinens hjernecelle.

Stikk gjerne innom i karavanseraiet.no

To flytsone or not to

Er ikke alt i Kamelrytterskens liv som går like mye på skinner, er liksom ikke alltid hun er i flytsonen for å si det sånn. Som nå, sist fredag. Heldagseksamen med muntlig overhøring og legetime med andre deler av livet viste seg å være en dårlig kombinasjon. Var liksom ikke bare å flytte legetimen. Èn ting er at slike timer må man bare ta. Legen er en opptatt mann, og når andre deler av livet skal kombineres og samkjøres til å samhandle på et bestemt klokkeslett, da er det enklest å følge oppsatt timeplan. Så får man heller ta utfordringen som de som oppstår med en heldagseksamen med pliktig frammøte på alle delene, også de som fruen ikke skulle svare på.
Konsekvensen ble arbeidskrav, om dilemmaer blondinen så i samspillet pasient og behandler. Les gjerne betraktningene hennes om relasjoner og verdighet på Karavanseraiet.no

1483

Kjør pent

At PMS er en helsefarlig øvelse er noe alle ladybikers vet, og har kjent på kroppen. Mer enn èn gang. Kamelryttersken er ikke noe unntak i så måte. Abstinenser med pigger som går de Petter Solberg har på vinterdekka sine en høy gang. Er en del av hverdagslivet, hele vinteren.

En slik situasjon har Kamelryttersken beskrevet her. Om hvordan abstinensene sendte ørkendyret på tur i mars, oh vordan fruen håndterte stive skuldre og kropp på hålka. Mestring og kan sjøl er viktig for alle motorsyklister, er det som er motorsykkelkjøring.

Mestring av en tung sykkel i alle slags situasjoner krever sin kvinne, og pen kjøring er også trygg kjøring. Som forteller motorsyklisten at dette kan jeg.

Derfor vi sier
Kjør pent

Det gjør vi fordi vi vil at du skal mestre doningen, fordi vi vil ha deg hel hjem, hver gang :-)

Oppegående? Puster fremdeles?

Ladybikers Inn var en gang tenkt som en personlig blogg om Kamelrytterskens mange tanker om dette og hint. Ble kanskje veldig personlig, og det var visst enkelte lesere som tok seg nær av blondinens bruk av det norske språk og ikke minst hennes forståelse av Grunnlovens §100 om at ytringsfrihet bør finne sted. Noe som førte til et par lite gjennomtenkte utsagn i RL. På steder og foran ører som kanskje har mindre sagflis mellom seg enn hva fru Vinkenes har mellom sine. Innehaverne av de ørene er kanskje mindre trangsynte og nærtagende enn blondinen også? Hvem vet?
Iallefall har fruen på sine mer modne dager forstått at det handler ikke om å holde seg innenfor nevnte grunnlovsparagraf, men om hvem man sier hva til, og ikke minst om. At selv vidsynte og presumptivt oppegående mennesker kan ha blinde flekker på synet.
Snedig egentlig. Fruen var på synskurs på NAV Hjelpemiddelsentralen nå før jul. Minstemann er svaksynt, og siden fruens ringe bolig skal totalrenoveres, kunne det være greit å lære seg mer om syn. Foredragsholderen hadde mange bilder av forskjellige synsfeltsutfall og enda mer om belysning. Godt lys av riktig temperatur var alfa og omega. I tillegg til en oversiktlig og ryddig leilighet.
Nå skal ikke fruen dra det lengre, men det med opplysning var en tankevekker...

For det er noe med pianister og komponister. De første skytes. Over en lav sko. Mens komponisten er hellig. Og går skuddfri. Bortsett fra når Kamelryttersken, eller andre som ikke helt stemmer med samfunnets A4-skjema komponerer. Da er også komponisten fritt vilt.

Men det forandrer seg. Med menneskets utvikling og forståelse av seg selv. Etterhvert som Kamelryttersken framstår som den flotte dama hun er. Ei dame som står for det hun sier og gjør, da blir det færre skudd fra hofta mot pianisten. Selv om hverdagslivet fremdeles kan være balansegang på slakk line mellom skuddsalvene.

For det er noe med å ikke være A4, men være seg selv. Noen ganger utfordrer man holdninger som de man møter ikke vet at de har. Eller helst ikke vil vite at de har, fordi holdningene ikke er politisk korrekte i samfunnet vårt. Holdningene og også følelsene som Kamelryttersken utfordrer med sitt blotte nærvær, er ikke innenfor A4-formatet og da er det veldig lett å gå i forsvar. Og som kjent er angrep det beste forsvar, dermed skyter man pianisten. I dette tilfellet Kamelryttersken. Som på tross av sin kjekke stil, har sine svake punkter. Blinde flekker som hun ikke ser på. Svake sider, som verker når det kommer noen lite omtenkte utsagn i hennes retning. Forsvarsverk som spretter opp og slår vilt rundt seg, bare man pirker borti skallet. Selv om blondinen mener seg både opplyst og moderne i sine holdninger og meninger om dette og hint.

For de som har fulgt fruens allehånde skriblerier i cyberspace, er det ikke noen stor utfordring å se at fruen har utviklet seg. Ikke bare språket, hvordan hun håndterer bloggsjangeren, men også det som ligger under. Hvordan hun forstår og oppfører seg i forhold til omgivelsene. Et resultat ikke bare av hennes arbeid med seg selv, men også av at hun har vært ute i det daglige hverdagslivet og samhandlet med de samme omgivelsene. På godt og vondt. Og har lært mye om menneskelig format, om noen føler seg truet, om de er rause eller har flere blinde flekker på synet enn hva som regnes for å være helsebringende.

En vinter med intensive studier av psykisk helsearbeid og pedagogikk har lært fruen mye om hva hun selv vil. Hva hun skal bli når hun blir stor.
Fruens pragmatiske tante svarte "Stor" på dèt spørsmålet. Dumme sprøsmål fortjener dumme svar, er holdningen der i gården. Ja, og hvor ikke?
Et steg på veien mot å bli stor, er å finne ut av hvem og hva i omgivelsene som trekker opp, og hvem som trekker en selv ned. De første samler man på, og de siste vokser man fra. Eller hur?

Denne bloggen er stengt for kommentarer. 
Har du kommentarer til denne posten, kan du gjerne skrive dem på de postene på Karavanseraiet.no det er lenket til i teksten. På forhånd takk for ditt bidrag til diskusjonen på Karavanseraiet.no

Bloggdebatt

Går en debatt om menn og kvinners blogging i cyberspace. Kamelryttersken har lagt inn sine fem øre hun også:

Man vil fremme blogger man liker, som man mener har noe å tilføre debatten rundt forbi, utviklingen av menneskelig forståelse, så er det mest effektive å lenke til de bloggene. Legge dem til på lista over blogger man leser/anbefaler. Og skrive et kort innlegg med lenke til gode innlegg rundt forbi. Det har en kumulativ effekt, altså at det blir flere lenker, som igjen bygger flere lenker. Lenker vil her si forbindelser mellom nettsteder.

Les mer på Karavanseraiet.no

Mens du er innom Karavanseraiet.no vil Kamelryttersken også anbefale andre femøringer hun har lagt ut på verdensveven i det siste, Om å være litt matt, om vekkelsesmøter og om at hun leser (og puster) stadig vekk

Romjul på Karavanseraiet.no

Kamelryttersken er opptatt av ikkevold, og på Karavanseraiet har det i romjula vært et par innlegg om Mohandas Gandhis tanker om ahimsa, ikkevold og satyagraha, hans oppfatning av hvordan man skal leve.

I en kommentar sier Gamle Ugle:

Dette gir mening. Tenker i alle retninger, enten det handler om politikk, oppdragelse (huff, et belastet ord), undervisning eller egentlig hva som helst.
Det dukker opp en parallell i hodet mitt også – forholdet mellom form og innhold.
Både mål og middel, form og innhold handler om relasjoner, tenker jeg.
Dette må avstemmes for å få den ønskede virkning.
Og ha mennesker som middel, det får meg til å grøsse, men samtidig, tror ikke vi er fri for det nei, i vår praksis. Skulle ønske vi kunne arrestere hverandre litt mer, både i det store samfunnsmessige og i det lille lokale på dette. Si fra tydelig når vi ser at mennesker blir brukt, krenket eller trampet på.

Les gjerne hele blogginnlegget og delta i debatten her

På Karavanseraiet.no kan du også lese om Kamelrytterskens julesteik og hvordan den ble til restegryte à la spiker i romjula

Ladybikers julebrev

Nærmer seg jul og tid for Kamelrytterskens årlige oppsumering av et langt og innholdsrikt år. Lenkene i dette julebrevet går til bloggposter på Karavanseraiet som forteller mer om fruens liv og levnet det siste året. Klikk deg gjerne inn og se på de postene også.
En ting som ikke har gått ubemerket hen er at fruen har blitt et halvt århundre, selv om hun bare er 23 og knapt nok gammel nok til å kjøre tung motorsykkel. Et av livets mange tankekors. Aldersgrensen er som kjent 21 for å kunne kjøre slike doninger som Kamelrytterskens ørkendyr.
Arbeid er en annen ting som opptar fruen, særlig den biten av begrepet som fører til at ørkendyret har nok drivstoff, at det er mat i heimen og kronasje nok til å betale husleia. Ble et par løftede øyenbryn rundt forbi når blondinen kunne fortelle at hun ikke skulle arbeide i vinter. Hun måtte faktisk S T A V E det for enkelte før de forsto alvoret i fruens utsagn: Hun skulle ikke arbeide denne vinteren. Noe hun heller ikke gjør. Hun har tatt seg et sabbatsår og nyter det i fulle drag.

Årets julehilsen er Nelson Mandelas ord fra når han ble innsatt som Sør-Afrikas første svarte president:

"Det vi frykter mest er ikke at vi skal være utilstrekkelige.

Vår dypeste frykt er at vi har umåtelige krefter."

Ha ei trivelig jul og et aldeles utmerket Nytt år der du er :-)
 :-) Ragnhild

Mer av blondinens julehilsen finner du på karavanseraiet.no, et av cyberspaces beste karavanserai