Forum for refleksjon?

Opprinnelig postet på Karavanseraiet.no
Man kan reflektere over så mangt, for eksempel hva som gjør at Kamelryttersken kunne kjøre sitt elskede ørkendyr nå sist torsdag. Mens det da i dag, lørdag ikke er mulig å se handa for kvittanna i kastene.

Det grannet av kjøreføre som var nå på torsdag har snødd bort, og det er minst like mye saltsørpe rundt i gater og streder som det har vært hele vinteren. Noe som fører til enda mer hålke og mindre framkommelighet for rullestoler og rollatorer. Både Ortopeder og Ergoterapeuter har gjerne mer arbeid etterpå, men det er ikke om å gjøre syns fruen. Burde vært et mål i helsevesenet at vi arbeidet for å gjøre oss selv overflødige, men det skal man ikke si høyt for "Hva skal vi gjøre da?" Tja, kjøre seg en tur på Silkeveien til Kina? Og legge hjemveien rundt Russland? Blondinen dagdrømmer gjerne om slike utflukter.
Er nok ingen overhengende fare for at noen i helsevesenet blir overflødige med det første. Selv om Adecco har gjort storskalaforsøk med redusert bemanning i lengre tid. Noen må jo ta seg av de som sliter seg ut på slike forsøksordninger, så da går spinninga opp i vinninga. + at en Ergoterapeut er høyere betalt enn en hjelpepleier . . .
Det er Fysioterapeuter, Psykologer og Psykiatere også for den del.
Fruen har som kjent begynt i ny jobb, med de utfordringene som følger med å finne seg til rette på en ny arbeidsplass. Noe hun har savnet i sin yrkeskarriere har vært mulighet for å reflektere over egen yrkesutøvelse sammen med sine kolleger. Det å ha et eget forum hvor man bare tok opp faglige utfordringer i en hektisk hverdag mener fruen burde vært obligatorisk overalt hvor man arbeider med mennesker. Og det ønsket har hun fått oppfylt  nå. Den nye arbeidsplassen har et slikt refleksjonsforum hver andre uke. Denne uka var temaet "Hva gjør det med meg som person å arbeide med mennesker som bryter det meste av samfunnets normer for vanlig oppførsel?"
Ja, hva gjør det med Kamelryttersken? En av kollegene sa det slik at man blir mer liberal i forhold til andres oppførsel. Ja, det blir man. En ser at det er flere måter å leve livet sitt, enn kjernefamilien med mor, far, 2,4 barn, Volvo og retriever.

Hva skal vi gjøre da?

For egen del legger fruen til at det også gjør noe med ens egen moral, eget syn på rett og galt. Man blir klarere på hva man tar avstand fra og på hvordan man møter et menneske som for eksempel har gjort en forbrytelse. Mennesket kan hun støtte, men ikke den lovstridige handlingen. Utfordringen ligger i hvordan man møter mennesket og viser at man kan skille mellom handling og menneske.
Eller skal man avvise et menneske bare på grunnlag av brudd på en eller flere av samfunnets normer? Kan man da arbeide med å legge til rette for at dette mennesket kan forholde seg til vår felles forståelse for rett og galt? For hvordan vi samhandler?

Delta gjerne i diskusjonen om dette temaet i Karavanseraiets kommentarfelt, alltid hyggelig med gode innspill