Fruen er ikke skogsarbeider, selv om hun har drevet i skogen med både hest og traktor. Hun har en solid landbruksutdanning fra 1970/-8 0tallet som også ga henne innføring i de utfordringene gårdsskogbruket gir. Bruk og stell av motorsag var pensum. Og nåde den som ikke gjorde ren saga etter en dag i skogen. Det ga forståelse for behovet for å ha redskap som fungerer og som er kvass når man trenger den. Kunskap som også trengs i by'n eller i helsevesenet. Nytter ikke for en sykepleier å ikke ha rene håndklær og andre remedier når hun skal stelle et sår for eksempel. Men det må læres, for mange slurver seg gjennom arbeidsdagen med halvgod redskap. Det fungerer og jobben blir gjort, men man ser ikke at jobben kunne vært gjort bedre med redskap og utstyr som er i god stand og som er der når det trengs. Å arbeide effektivt betyr ikke bare at man arbeider raskt, men også at har det som trengs, og ikke minst kan bruke det man har for hånden.
Derfor var det ikke bare rengjøring og vedlikehold på timeplanen i skogbruksopplæringa, men også riktig bruk av motorsaga. Hvordan forholde seg til små og store trær som skulle hugges. Hvor skal styreskåret sette? Trenger jeg brytejern? Bruke saga til å sikte inn fallretning? Dèt går da ikke an? Greit å kunne hvis man arbeider i tett skog og vil ha treet ned midt mellom de to som står så forkjært til, men som ikke skal felles. Sikkerhet under arbeid. Se etter fluktvei før man begynner fellinga, rydde unna buskas og kvist man kan snuble i i tilfelle man må fort unna en trestamme på ville veier. Hva med den grana på nærmere kubikken som ble hengende i naboen? Bruk av vinsj som hjelpesmann, kommunikasjon med arbeidskameraten. Ikke mindre enn to trelengder mellom når det er to som hogger. Detaljer man gjerne ikke tenker over, men som en tømmerhugger må ha med seg hele tiden.
Samme når man bruker hesten til lunning, alle detaljene som gjør at lunninga går lett. Påpasselig og oppmerksom. Den kompetansen har man med seg fra skogen, og den blir med over i annet arbeid. Denne tause kunskapen som vi ikke tenker over, men som vi bruker hele tiden. den kunskapen som vokser og som vi trekker på, lenge etter at den var i daglig bruk.
Mer om hest i skogen som kompetansebygger ser du på karavanseraiet.no
