Ladybikers Inn

Kjør pent

2012-01-21T15:46:00.003+01:00

At PMS er en helsefarlig øvelse er noe alle ladybikers vet, og har kjent på kroppen. Mer enn èn gang. Kamelryttersken er ikke noe unntak i så måte. Abstinenser med pigger som går de Petter Solberg har på vinterdekka sine en høy gang. Er en del av hverdagslivet, hele vinteren.

En slik situasjon har Kamelryttersken beskrevet her. Om hvordan abstinensene sendte ørkendyret på tur i mars, oh vordan fruen håndterte stive skuldre og kropp på hålka. Mestring og kan sjøl er viktig for alle motorsyklister, er det som er motorsykkelkjøring.

Mestring av en tung sykkel i alle slags situasjoner krever sin kvinne, og pen kjøring er også trygg kjøring. Som forteller motorsyklisten at dette kan jeg.

Derfor vi sier
Kjør pent

Det gjør vi fordi vi vil at du skal mestre doningen, fordi vi vil ha deg hel hjem, hver gang :-)

Oppegående? Puster fremdeles?

2012-01-15T18:24:00.005+01:00

Ladybikers Inn var en gang tenkt som en personlig blogg om Kamelrytterskens mange tanker om dette og hint. Ble kanskje veldig personlig, og det var visst enkelte lesere som tok seg nær av blondinens bruk av det norske språk og ikke minst hennes forståelse av Grunnlovens §100 om at ytringsfrihet bør finne sted. Noe som førte til et par lite gjennomtenkte utsagn i RL. På steder og foran ører som kanskje har mindre sagflis mellom seg enn hva fru Vinkenes har mellom sine. Innehaverne av de ørene er kanskje mindre trangsynte og nærtagende enn blondinen også? Hvem vet?
Iallefall har fruen på sine mer modne dager forstått at det handler ikke om å holde seg innenfor nevnte grunnlovsparagraf, men om hvem man sier hva til, og ikke minst om. At selv vidsynte og presumptivt oppegående mennesker kan ha blinde flekker på synet.
Snedig egentlig. Fruen var på synskurs på NAV Hjelpemiddelsentralen nå før jul. Minstemann er svaksynt, og siden fruens ringe bolig skal totalrenoveres, kunne det være greit å lære seg mer om syn. Foredragsholderen hadde mange bilder av forskjellige synsfeltsutfall og enda mer om belysning. Godt lys av riktig temperatur var alfa og omega. I tillegg til en oversiktlig og ryddig leilighet.
Nå skal ikke fruen dra det lengre, men det med opplysning var en tankevekker...

For det er noe med pianister og komponister. De første skytes. Over en lav sko. Mens komponisten er hellig. Og går skuddfri. Bortsett fra når Kamelryttersken, eller andre som ikke helt stemmer med samfunnets A4-skjema komponerer. Da er også komponisten fritt vilt.

Men det forandrer seg. Med menneskets utvikling og forståelse av seg selv. Etterhvert som Kamelryttersken framstår som den flotte dama hun er. Ei dame som står for det hun sier og gjør, da blir det færre skudd fra hofta mot pianisten. Selv om hverdagslivet fremdeles kan være balansegang på slakk line mellom skuddsalvene.

For det er noe med å ikke være A4, men være seg selv. Noen ganger utfordrer man holdninger som de man møter ikke vet at de har. Eller helst ikke vil vite at de har, fordi holdningene ikke er politisk korrekte i samfunnet vårt. Holdningene og også følelsene som Kamelryttersken utfordrer med sitt blotte nærvær, er ikke innenfor A4-formatet og da er det veldig lett å gå i forsvar. Og som kjent er angrep det beste forsvar, dermed skyter man pianisten. I dette tilfellet Kamelryttersken. Som på tross av sin kjekke stil, har sine svake punkter. Blinde flekker som hun ikke ser på. Svake sider, som verker når det kommer noen lite omtenkte utsagn i hennes retning. Forsvarsverk som spretter opp og slår vilt rundt seg, bare man pirker borti skallet. Selv om blondinen mener seg både opplyst og moderne i sine holdninger og meninger om dette og hint.

For de som har fulgt fruens allehånde skriblerier i cyberspace, er det ikke noen stor utfordring å se at fruen har utviklet seg. Ikke bare språket, hvordan hun håndterer bloggsjangeren, men også det som ligger under. Hvordan hun forstår og oppfører seg i forhold til omgivelsene. Et resultat ikke bare av hennes arbeid med seg selv, men også av at hun har vært ute i det daglige hverdagslivet og samhandlet med de samme omgivelsene. På godt og vondt. Og har lært mye om menneskelig format, om noen føler seg truet, om de er rause eller har flere blinde flekker på synet enn hva som regnes for å være helsebringende.

En vinter med intensive studier av psykisk helsearbeid og pedagogikk har lært fruen mye om hva hun selv vil. Hva hun skal bli når hun blir stor.
Fruens pragmatiske tante svarte "Stor" på dèt spørsmålet. Dumme sprøsmål fortjener dumme svar, er holdningen der i gården. Ja, og hvor ikke?
Et steg på veien mot å bli stor, er å finne ut av hvem og hva i omgivelsene som trekker opp, og hvem som trekker en selv ned. De første samler man på, og de siste vokser man fra. Eller hur?

Denne bloggen er stengt for kommentarer.
Har du kommentarer til denne posten, kan du gjerne skrive dem på de postene på Karavanseraiet.no det er lenket til i teksten. På forhånd takk for ditt bidrag til diskusjonen på Karavanseraiet.no

Bloggdebatt

2012-01-14T14:51:00.001+01:00

Går en debatt om menn og kvinners blogging i cyberspace. Kamelryttersken har lagt inn sine fem øre hun også:

Man vil fremme blogger man liker, som man mener har noe å tilføre debatten rundt forbi, utviklingen av menneskelig forståelse, så er det mest effektive å lenke til de bloggene. Legge dem til på lista over blogger man leser/anbefaler. Og skrive et kort innlegg med lenke til gode innlegg rundt forbi. Det har en kumulativ effekt, altså at det blir flere lenker, som igjen bygger flere lenker. Lenker vil her si forbindelser mellom nettsteder.

Les mer på Karavanseraiet.no

Mens du er innom Karavanseraiet.no vil Kamelryttersken også anbefale andre femøringer hun har lagt ut på verdensveven i det siste, Om å være litt matt, om vekkelsesmøter og om at hun leser (og puster) stadig vekk

Romjul på Karavanseraiet.no

2011-12-29T21:51:00.001+01:00

Kamelryttersken er opptatt av ikkevold, og på Karavanseraiet har det i romjula vært et par innlegg om Mohandas Gandhis tanker om ahimsa, ikkevold og satyagraha, hans oppfatning av hvordan man skal leve.

I en kommentar sier Gamle Ugle:

Dette gir mening. Tenker i alle retninger, enten det handler om politikk, oppdragelse (huff, et belastet ord), undervisning eller egentlig hva som helst.
Det dukker opp en parallell i hodet mitt også – forholdet mellom form og innhold.
Både mål og middel, form og innhold handler om relasjoner, tenker jeg.
Dette må avstemmes for å få den ønskede virkning.
Og ha mennesker som middel, det får meg til å grøsse, men samtidig, tror ikke vi er fri for det nei, i vår praksis. Skulle ønske vi kunne arrestere hverandre litt mer, både i det store samfunnsmessige og i det lille lokale på dette. Si fra tydelig når vi ser at mennesker blir brukt, krenket eller trampet på.

Les gjerne hele blogginnlegget og delta i debatten her

På Karavanseraiet.no kan du også lese om Kamelrytterskens julesteik og hvordan den ble til restegryte à la spiker i romjula

Ladybikers julebrev

2011-12-20T22:40:00.001+01:00

Nærmer seg jul og tid for Kamelrytterskens årlige oppsumering av et langt og innholdsrikt år. Lenkene i dette julebrevet går til bloggposter på Karavanseraiet som forteller mer om fruens liv og levnet det siste året. Klikk deg gjerne inn og se på de postene også.
En ting som ikke har gått ubemerket hen er at fruen har blitt et halvt århundre, selv om hun bare er 23 og knapt nok gammel nok til å kjøre tung motorsykkel. Et av livets mange tankekors. Aldersgrensen er som kjent 21 for å kunne kjøre slike doninger som Kamelrytterskens ørkendyr.
Arbeid er en annen ting som opptar fruen, særlig den biten av begrepet som fører til at ørkendyret har nok drivstoff, at det er mat i heimen og kronasje nok til å betale husleia. Ble et par løftede øyenbryn rundt forbi når blondinen kunne fortelle at hun ikke skulle arbeide i vinter. Hun måtte faktisk S T A V E det for enkelte før de forsto alvoret i fruens utsagn: Hun skulle ikke arbeide denne vinteren. Noe hun heller ikke gjør. Hun har tatt seg et sabbatsår og nyter det i fulle drag.

Årets julehilsen er Nelson Mandelas ord fra når han ble innsatt som Sør-Afrikas første svarte president:

"Det vi frykter mest er ikke at vi skal være utilstrekkelige.

Vår dypeste frykt er at vi har umåtelige krefter."

Ha ei trivelig jul og et aldeles utmerket Nytt år der du er :-)
:-) Ragnhild

Mer av blondinens julehilsen finner du på karavanseraiet.no, et av cyberspaces beste karavanserai

Kommentar til Truth No. 2

2011-12-08T00:21:00.000+01:00

Kamelryttersken sa i kommentar på karavanseraiet.no:

Ja, vi har bare medias bilde av illgjerningsmannen, og vår egen forutinntatthet, som bygger på hva vi har lært om rett og galt, om godt og vondt. Vi er likevel berettiget til å delta i debatten om hva ugjerningen på Utøya gjør med samfunnet vi lever i. Fordi samfunnet er oss, det var vi som ble påvirket av det som skjedde. Det er vi som blir påvirket av medias og politikernes unnfallenhet. Pressens ...

Følg gjerne debatten her

Skjer'a?

2011-10-19T19:25:00.000+02:00

Kamelryttersken har hatt en innholdsrik høst. To heltidsstudier styrer hun med, og har tatt seg et sabbatsår fra jobb og det rotteræset. Som faktisk har vært ganske så tøfft
Denne uka har ikke vært noe unntak. Blondinen er med på skoleovertagelse på en av byens videregående skoler, Ei hel uke til endes. Og så har bloggen Karavanseraiet.no fått utmerkelse, en kompliment fra ikke bare Mormor, men også fra Drosseldaisy og Lammelåret også. Er bare å si Tusen takk og amen.
Hyggelig å få en slik kompliment :-)

Holdninger og syndromer

2011-08-22T11:23:00.001+02:00

Er det slik vi vil ha det? At enkeltmennesker som har egne demoner å arbeide med, skal nekte et annet enkeltmenneske å utføre en tjeneste fordi vedkommende ikke helt passer inn i våre konvensjoner om hvordan et menneske skal se ut og oppføre seg? Skal ikke faglig kompetanse og personlig egnethet til å utføre en bestemt oppgave telle? Eller skal holdningene som ligger til grunn for "Jeg tør ikke slippe deg løs på mine brukere"-syndromet være enerådene?

Les mer om det smittefarlige syndromet på Karavanseraiet.no

Kommentarer på andre blogger

2011-07-16T14:23:00.000+02:00

Livet leker la ut en post om hva hun gjorde en dag i ferien. I kommentarfeltet kom det etterhvert spørsmål om når Kamelryttersken skulle ut i ferie. Noe som i sin tur avvfødte spørsmål om hva som gjorde at blondinen skulle begynne på videreutdanning. Hadde hun ikke nettopp holdt på med studier?

For Kamelryttersken er det et sårt tema, som griper rett inn i hennes noe slitsomme historie som ansatt i et større firma, så hun svarte slik:

Begynte på FPPU (Fleksibel Praktisk Pedagogisk Utdaning) i fjor høst. Det er to-årig og skal teoretisk kunne kombinereres med jobb. Ferdig med det til neste vår. Søkte på ped.sem. fordi jeg da hadde arbeid som innebar internundervisning.
Er fast ansatt i firmaet, men får bare midlertidige tjenesteplasseringer og har derfor blitt flyttet mellom flere arbeidsplasser/-oppgaver de siste årene. Viser seg at det er store utfordringer for blondiner på 1.86 med mørk stemme på arbeidsmarkedet. Faglig dyktighet, kompetanse og erfaring blir ikke sett/godtatt når man møter samme utstøtingsmekanismer som fremmedkulturelle, homofile og andre marginaliserte grupper i samfunnet møter.
Arbeidsgiver har signalisert at de har behov for helsearbeidere med videreutdanning i psykisk helsearbeid. Kombinert med min historie i firmaet blir det til at jeg får permisjon med lønn for å ta den videreutdanningen. Samtidig gjør jeg ferdig ped.sem.
Personlig syns jeg det er feil ressursbruk, jeg har fire fulle utdanninger allerede og har erfaring/kompetanse nok til det arbeidet jeg utfører/har utført for arbeidsgiver, likevel skal jeg måtte bruke tid og krefter på å skaffe meg mer utdaning som i manges øyne gjør meg overkvalifisert så det holder.
Beklager at jeg drar det langt her, men er ikke bare litt oppgitt over de holdningene jeg møter og må forholde meg til.

Ja, Kamelryttersken sliter med seg selv og sin bitterhet over sin vanskjebne. Men det går seg til, selv om det krever mye arbeid med egne holdninger og forståelse for andres. En del av dette arbeidet med egne meninger og forståelse for hvordan de påvirker omgang med andre mennesker kan man finne rundt forbi på fruens blogger, føl deg fri til å lese mer både her og på Karavanseraiet.no. Kommentarer, kritiske som ryggslikkende mottas med takk og ære, og besvares så langt fruens forstand makter.

Original Kamelrytterske, bare på Karavanseraiet.no, nå om frihetsforkjempere versus voldtekt

Litt om følgen av å glemme speil, blindsone og blinklys

2011-07-13T22:21:00.000+02:00

Valpen ble tydelig overraska kunne Kamelryttersken se i speilet, og nå går nok enda ei historie om tungsykklers uvettige oppførsel i nærmiljøet hans. Mens det da var nummeret før fruen hadde gått av sykkelen i lyskrysset ved Bakk'brua og fortalt larven litt om Adam, korte bukser og øl i Paris. Men hun fant ut at guttungen sannsynligvis ikke ville ha forstått nord-norsk, så det var ikke bryet verdt.

Forhistorien til at fruen følte behov til bruke den nordnorske ordboka midt i Kjøpmannsgata, finner du her

Diskrimenering på norsk

2011-07-03T16:22:00.001+02:00

Kamelryttersken kom seg litt sent ut på natteravning lørdagskvelden. "Ghosts of Mississippi" får ta skylden. En film om borgerrettigheter i USA's sørstater. Anbefales.
Kvelden før hadde fruen møtt norsk diskrimenering på gata i Stiftsstaden. Ingen behagelig opplevelse å bli grovt sjikanert og kalt syk på åpen gate foran flere tilhørere.
"Fylla har skylda" sier vi noen ganger, for å unnskylde en som lar skravla gå om ting som helst skulle vært usagt.
Ja, fruen har tatt valg som andre ikke trenger å tenke på at finns, mens da hun og hennes likesinnede må leve med dem til daglig.
Alle finner vi løsninger, og over tid klarer vi å skape oss et liv, bygd på det livet vi har levd og på det vi har opplevd i prosessen vi må gjennom for å bygge vår egen selvrespekt på nytt. I en ny skikkelse, selv om den fysiske kroppen fremdeles bærer preg av og oppleves som å tilhøre en annen person med et annet kjønn.
Det er en langvarig, tøff prosess, og vi trenger ikke slike kommentarer som Kamelryttersken fikk slengt til seg sist fredagsnatt. Men samtidig er de nødvendige for at vi skal klare å bygge oss et nytt liv, fordi vi må lære å kunne si og mene at "Det der, det er ditt, ikke mitt". Lære oss å la nedsettende holdninger være nettopp det. At de holdningene forteller mer om den som forfekter dem, enn om den som blir utsatt for hetsen. For vi er ikke så farlige som hetserne gjerne vil ha det til at vi skal være.
Mer om respekt og verdighet finner du på Karavanseraiet.no

Om innlenker og markedsføring

2011-06-24T19:45:00.000+02:00

Kamelryttersken fylte femti her for en måneds tid siden, og i den anledning ble hun beæret med å bli Dagens navn i Adresseavisen. Trivelig det, MEN det som gjorde at fruen ble intervjuet og fikk kontrafeien på trykk, var ikke at hun fyllte rundt år, men at hun er aktiv natteravn på motorsykkel. Bæreren av budskapet var Adresseavisen, men budskapet var at det finnes folk som vil bruke av fritida si til å være der. Gjøre helgekveldene til trivelige kvelder, gi ungdommen trygghet og mulighet til å kose seg, uten at jentene må være redde for å bli voldtatt på heimveien.
Blir det samme med en blogg. Bloggen er bæreren av budskapet, den er i utgangspunktet uinteressant hvis den ikke har et innhold. Og at det innholdet blir oppdatert. Er derfor bloggere vil spre lenker til det enkelte innlegget. Fordi da kommer leserne direkte til de ser etter, det budskapet bloggeren har.
Var en diskusjon om dette på Karavanseraiet for en tid siden. Kamelryttersken hadde lenket til en blogg et par ganger i et innlegg, fordi hun mente at dette var leseverdige bloggposter og at bloggeier hadde et budskap som gjerne kunne kom fram til flere. Blogginnlegget var ikke om det samme temaet som de to omtalte innleggene, men innleggene og den omtalte bloggen ble brukt for å underbygge fruens egen tekst. Den aktuelle bloggeieren sa fra i kommentarfeltet at det syns hun ikke var bra, skulle bloggen omtales/lenkes til, skulle det skje ved at man lenket til bloggens forside. Vedkommende beklaget også at det ble mye arbeid med å fjerne lenkene.
I utgangspunktet er alle innlenker bra, de gir mer tyngde når søkemotorene leter etter innhold i Cyberspace. En lenke fra Karavanseraiet.no til BloggX.no er derfor bra for BloggX, fordi den får èn lenke mer å vise for seg overfor søkemotorene. De bruker antall innlenker som et av flere parametre for å vurdere hvor høyt denne bloggen skal rangeres. Karavanseraiet.no på sin side får èn lenke på BloggX, som gir leserne av den bloggen en mulighet til å lese en annen blogg. Det blir en vinn-vinn situasjon hvor begge bloggene får omtale og dermed en større sjanse for å få flere lesere.
Skumles mye om at de mest leste bloggene, at de har script som ligger bak den siden leseren møter. Dette er script som har til hensikt å gi ekstra trafikk til bloggen. En trafikk som ikke er reell, men som registreres av tellerne på blogglistene. Kamelryttersken bruker egne støtteblogger som gir innlenker for at Karavanseraiet.no skal bli registrert av blogglister og søkemotorer. En ikke uvanlig strategi for å generere mer trafikk. Det som er forskjellen er at det er ingen grunn til å benekte at det er markedsføring av budskapet om menneskelig respekt og verdighet. Mens det da har falt kommentarer om at man skal holde sin sti ren, og ikke drive med det noen mener er lureri.
For det er noe med egenreklame, det er ikke bra i følge den norske folkesjela. Men det sies da også at man skal høre på selvros, for den kommer fra hjertet?

Delta gjerne i debatten her

Gir arbeid med hest kompetanse?

2011-06-11T17:04:00.001+02:00

Men ikke alle tenker over at kompetanse er så mangt. De fleste er enige om at det å arbeide med hest gir kunnskap og kompetanse om hest. Men gir det annen kompetanse?

Fruen er ikke skogsarbeider, selv om hun har drevet i skogen med både hest og traktor. Hun har en solid landbruksutdanning fra 1970/-8 0tallet som også ga henne innføring i de utfordringene gårdsskogbruket gir. Bruk og stell av motorsag var pensum. Og nåde den som ikke gjorde ren saga etter en dag i skogen. Det ga forståelse for behovet for å ha redskap som fungerer og som er kvass når man trenger den. Kunskap som også trengs i by'n eller i helsevesenet. Nytter ikke for en sykepleier å ikke ha rene håndklær og andre remedier når hun skal stelle et sår for eksempel. Men det må læres, for mange slurver seg gjennom arbeidsdagen med halvgod redskap. Det fungerer og jobben blir gjort, men man ser ikke at jobben kunne vært gjort bedre med redskap og utstyr som er i god stand og som er der når det trengs. Å arbeide effektivt betyr ikke bare at man arbeider raskt, men også at har det som trengs, og ikke minst kan bruke det man har for hånden.

Derfor var det ikke bare rengjøring og vedlikehold på timeplanen i skogbruksopplæringa, men også riktig bruk av motorsaga. Hvordan forholde seg til små og store trær som skulle hugges. Hvor skal styreskåret sette? Trenger jeg brytejern? Bruke saga til å sikte inn fallretning? Dèt går da ikke an? Greit å kunne hvis man arbeider i tett skog og vil ha treet ned midt mellom de to som står så forkjært til, men som ikke skal felles. Sikkerhet under arbeid. Se etter fluktvei før man begynner fellinga, rydde unna buskas og kvist man kan snuble i i tilfelle man må fort unna en trestamme på ville veier. Hva med den grana på nærmere kubikken som ble hengende i naboen? Bruk av vinsj som hjelpesmann, kommunikasjon med arbeidskameraten. Ikke mindre enn to trelengder mellom når det er to som hogger. Detaljer man gjerne ikke tenker over, men som en tømmerhugger må ha med seg hele tiden.

Samme når man bruker hesten til lunning, alle detaljene som gjør at lunninga går lett. Påpasselig og oppmerksom. Den kompetansen har man med seg fra skogen, og den blir med over i annet arbeid. Denne tause kunskapen som vi ikke tenker over, men som vi bruker hele tiden. den kunskapen som vokser og som vi trekker på, lenge etter at den var i daglig bruk.

Mer om hest i skogen som kompetansebygger ser du på karavanseraiet.no

Bloggland skaper idèer for RL

2011-06-07T12:46:00.001+02:00

Kommer opp gode idèer innimellom, en idè som akkurat nå er aktuell i bloggverdenen, finner du hos Marit Elisebet Totland, på hennes blogg Ut av uføre(t). Hun lanserer ideen om en idèbank for NAV, noe som nok kan trengs for en etat som sliter litt med imaget, for å si det litt uvørent.

Marit har vært gjesteskribent på Karavanseraiet, om hva karavanserai er, noe du kan lese om her

Idèbanken er et godt tiltak, håper hun får mange gode idèer å ta med til NAV. Denne blonde bloggeren har mer et hjertesukk i sakens anledning. Kanskje det var en idè at NAV begynner å ta Kierkegaards ord om Hjelpekunst på alvor?

«At man, naar det i Sandhed skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt Sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde der. Dette er Hemmeligheden i al Hjælpekunst. Enhver, der ikke kan det, han er selv i en Indbildning, naar han mener at kunne hjælpe en Anden. For i Sandhed at kunne hjælpe en Anden, maa jeg forstaae mere end han – men dog vel først og fremmest forstaae det, han forstaaer. Naar jeg ikke gjør det, saa hjælper min Mere-Forstaaen ham slet ikke.»

SerendipityCat har også tatt opp ideen og sprer den videre, kanskje du også gjør det?

Delta gjerne i debatten i kommentarfeltet på Karavanseraiet.no

Kamelryttersken? Ydmyk? Nei, nå har jeg hørt det òg

2011-05-29T12:50:00.002+02:00

På karavanseraiet.no har Kamelryttersken tenkt høyt om det å øve seg i ydmykhet, og hvordan hun ser på sine fritidsaktiviteter som en øvelse i nettopp ydmykhet.

For hun er kaut og steil fruen, lite villig til å ta korreksjon og innrette seg etter andre som nok også har sine personlige utfordringer, men som akkurat der og da har mer å fare med enn blondinen egentlig vil innrømme.

For det har sine sider å være sterk og med sin framferd vise at man har tro på seg selv. Det har ikke alltid vært sånn, og det er nok flere enn fastlegen som har vært bekymret for fruens mentale helse. Spørsmålet er hva man bygger selvsikkerheten på. Er den klistra utapå som ei maske, eller har den rot i menneskets egen forståelse av seg selv og hva man har av kompetanse og erfaring om dette og hint.

Jon Leirfall, stortingsmann for Senterpartiet i en liten mannsalder, fotalte en gang at han tett etter krigen hadde vært med i en komite som var over i Sverige for å kjøpe hingster. Var ikke rart bevendt med trekkraft i landbruket etter krigen så det trengtes nytt blod, og traktor var enda ikke allemannseie utover bygdene. Leirfall mente at han hadde ikke peiling på hest, så han holdt seg i bakgrunnen og gjorde lite av seg mens de var rundt og så på hingstene. I etterkant av Sverigeturen fikk han høre at svenskene ikke var særlig imponert av Norrbaggarne og deres hestekunnskap, bortsett fra èn, og det var Leirfall. Han som holdt seg i bakgrunnen og ikke sa mer enn han måtte.

Det er noe der, noe med at man ikke skal stikke seg fram, men heller ikke stikke sitt lys under en skjeppe, som Kamelryttersken sliter med. Og som nok mange reagerer på av de som treffer henne og som skal/må samhandle med henne. For det er ikke enkelt å være einvis og vite best selv. Man sliter mye med å få fram egne meninger når man hele tiden avviser andres innspill og forslag til løsninger.
Typisk nordmann? Tja, kanskje det, men det er uansett sårt å se bakover og se at det ofte har vært egne vurderinger som har ødelagt, men like ofte at det har vært mangelen på mulighet til å samhandle. At viljen til å forhandle om løsninger ikke har vært der på den andre siden, bare ren avvisning av fruens kompetanse. Som arbeidsgiveren som sa at han ikke turde å slippe fruen løse på brukerne sine. Rene ord for pengene, faktisk enklere å forholde seg til enn de som ikke vil innrømme at det er fruens framferd som er utfordringen, ikke hennes kompetanse.

Det er så enkelt å si at "NÅ skal det bli forandring, nå skal jeg bli et bedre menneske". Kamelryttersken tror det er mer som Jakob Sande sier det i

"Etter ein rangel"

Ja, i morgon skal eg byrja på den gode veg som sagt,
trur eg.
Taka striden upp mot kjøtet og den heile develsmakt,
trur eg.
Men i dag lyt det få vera, for eg er so spøkje tyrst
at eg må ha eit ølkrus til å leska meg på fyrst,
trur eg.

Delta gjerme i debatten om det å øve seg i ydmykhet på Karavanseraiet.no

Respekt for menneskelig verdighet?

2011-05-22T15:34:00.000+02:00

Velferdssamfunnet vårt er bygd opp på prinsippet om å yte etter evne og få etter behov. Den trygda en uføretrygdet får, er beregnet ut fra lønnsinntekten før vedkommende ble ufør. Mange klarer seg akkurat så vidt på trygda, men ikke noe mer. De som har en restarbeidsevne som de kan bruke i perioder vil gjerne tjene seg ei krone eller to ekstra for å få det mer romslig økonomisk. Så de tar seg vakter i helsevesenet når det passer slik eller har andre strøjobber innimellom. Og de passer på som smeder slik at de ikke skal kommer over G. For da blir det trekk i trygda. Ikke krone mot krone, men prosentvis.
Et eksempel kan være kommunepolitikeren i Grenlandsområdet, som sa fra seg deler av møtegodtgjørelsen hun fikk i kommunale utvalg hun var med i, for ikke å komme over innteksgrensa. Hun ble likevel trukket prosentvis av trygda si fordi hun var arbeidsfør nok til å være med i politikken. Selv sa hun at hun var med i kommuneploitikken fordi hun hadde glede av det, og at hun følte at hun gjorde nytte for seg, på tross av sin uførhet.
Det er flere aspekter ved dette enn de rent økonomiske, for mennesket trenger meningsfulle aktiviteter for å ha det bra. Om det er å være med i kommunestyret og arbeide for de sakene man tror på, eller om det er å klatre opp Mt. Everest etter pensjonsalderen. Hovedsaken er at man holder på med noe som gir mening for en selv. Mennesker som blir sittende gjærandslause blir apatiske og over tid mer pleietrengende enn de som har noe holde på med. Ledigang er roten til alt ondt, heter et gammelt ord, og det er en grunn til at det ordet fremdeles har gyldighet.
Et menneske som jobber, om enn kanskje ikke så mye har en annen verdighet og selvrespekt, enn et som "bare" hever trygd. Men det er kanskje ikke så farlig, for det er større sjanse for at en trygdet ikke biter handa som gir ham mat, enn en som har jobb og tjener til sitt eget livsopphold?

Kamelryttersken har reagert på regjerningen Stoltenbergs utspill i kutt av fribeløpet til uføretrygdede. Les om det her, og delta i debatten.

Re: must read

2011-05-22T13:31:00.001+02:00

Subject: FW: must read

: must read
>
aol.com
> >
> >
> > A young man had been to Wednesday Night Bible Study.
> >
> >
> > T he Pastor had shared about listening to God and obeying the Lord's
> > voice
> >
> >
> > The young man couldn't help but wonder, 'Does God still speak to
> > people?'
> >
> >
> > After service, he went out with some friends for coffee and pie and
> > they discussed the message.
> > Several different ones talked about how God had led them in different
> > ways.
> >
> >
> > It was about ten o'clock when the young man started
> > driving home. Sitting in his car, he just began to pray, 'God...If you
> > still speak to people, speak to me. I will listen. I will do my best to
> > obey.'
> >
> >
> > As he drove down the main street of his town, he had the strangest
> > thought to stop and buy a gallon of milk.
> >
> > He shook his head and said out loud, 'God is that you?' He didn't get a
> > reply and started on toward home.
> > But again, the thought, buy a gallon of milk.
> >
> >
> > The young man thought about Samuel and how he didn't recognize the
> > voice of God, and how little Samuel ran to Eli.
> >
> > 'Okay, God, in case that is you, I will buy the milk.' It didn't seem
> > like too hard a test of obedience. He could always use the milk. He
> > stopped and purchased the gallon of milk and started off toward home.
> >
> > As he passed Seventh Street , he again felt the urge, 'Turn Down that
> > street.'
> >
> >
> > This is crazy he thought, and drove on past the intersection.
> >
> >
> > Again, he felt that he should turn down Seventh Street
> >
> >
> > At the next intersection, he turned back and headed down Seventh.
> >
> >
> > Half jokingly, he said out loud,
> >
> > 'Okay, God, I will.'
> >
> >
> > He drove several blocks, when suddenly, he felt like he should stop He
> > pulled over to the curb and looked around. He was in a semi- commercial
> > area of town. It wasn't the best but it wasn't the worst of
> > neighborhoods either.
> > The businesses were closed and most of the houses looked dark like the
> > people were already in bed.
> >
> > Again, he sensed something, 'Go and give the milk to the people in the
> > house across the street.' The young man looked at the house. It was
> > dark and it looked like the people were either gone or they were
> > already asleep. He started to open the door and then sat back in the
> > car seat.
> >
> > 'Lord, this is insane. Those people are asleep and if I wake them up,
> > they are going
> > to be mad and I will look stupid.' Again, he felt like he should go and
> > give the milk.
> >
> > Finally, he opened the door, 'Okay God, if this is you, I will go to
> > the door and I will give them the milk. If you want me to look like a
> > crazy person, okay. I want to be obedient. I guess that will count for
> > some thing, but if they don't answer right away, I am out of here.'
> >
> > He walked across the street and rang the bell. He could hear some noise
> > inside. A man's voice yelled
> > out, 'Who is it? What do you want?' Then the door opened before the
> > young man could get away.
> >
> > The man was standing there in his jeans and T-shirt. He looked like he
> > just got out of bed. He had a strange look on his face and he didn't
> > seem too happy to have some stranger standing on his doorstep. 'What is
> > it?'
> >
> > The young man thrust out the gallon of milk, 'Here, I brought this to
> > you.' The man took the milk and rushed down a hallway.
> >
> > Then from down the hall came a woman carrying the milk toward the
> > kitchen. The man was following her holding a baby. The baby was crying.
> > The man had tears streaming down his face.
> >
> > The man began speaking and half crying, 'We were just praying. We had
> > some big bills this month and we ran out of money. We didn't have any
> > milk for our baby. I was just praying and asking God to show me how to
> > get some milk.'
> >
> > His wife in the kitchen yelled out, 'I ask him to send an Angel with
> > some. Are you an Angel?'
> >
> > The young man reached into his wallet and pulled out all the money he
> > had on him and put in the man's hand. He turned and walked back toward
> > his car and the tears were streaming down his face.
> > He knew that God still answers prayers.
> >
> > THIS IS A SIMPLE TEST.... If you believe that God is alive and well,
> > send this to at least ten people and the person that sent it to
> > you!!!!!!!!
> > This is so true. Sometimes it's the simplest things that God asks us to
> > do that cause us, if we are obedient to what He's asking, to be able to
> > hear. His voice more clear than ever. Please listen, and obey ! It will
> > bless you (and the world). Phil 4:13
> > This is an easy test - you score 100 or zero. It's your choice.
> >
> > I f you aren't ashamed to do this, please follow the directions. Jesus
> > said, 'If you are ashamed of me, I will be ashamed of you before my
> > Father.'
> >
> > Not ashamed...Pass this on.
>

Om NAV og egenreklame

2011-05-15T12:47:00.000+02:00

NAV har vært et yndet tema på Karavanseraiet.no, og det er kanskje ikke så rart. Etaten håndterer ca 1/3 av statsbudsjettet og langt de fleste av oss har et eller annet forhold til NAV og etatens gjøren og laden.
VG-nett har i dag et oppslag om at NAV slakter seg selv. Intern gransking viser at de har brukt et par og tyve millioner på helt andre ting enn det pengene var ment brukt til. Nå er ikke dette så veldig mye penger, lønn til et femtitalls helsearbeidere i et år for eksempel. Selv mener NAV at de Arbeidslivsentrene som skulle hatt pengene er underfinansiert med ca 70 stillinger, Altså at de sentrene skulle hatt ca 10 millioner mer enn de 22 millionene de ikke har fått. Flere av fruens meninger om denne saken finner du på Karavanseraiet.no

I en kommentar i kommentarfeltet til en tidligere post på Karavanseraiet.no kom det kritikk av at Kamelryttersken bruker samme innlegg i flere av bloggene sine for å få mer oppmerksomhet til bloggen sin. Det er en ærlig sak å mene det, det er også en ærlig sak å ville få så mange lesere som mulig til det man leser. Fruen har ikke ubegrenset med ressurser til å markedsføre egne meninger, derfor bruker hun de midlene hun har til rådighet.

Ha en fortsatt fin dag :)

Rangering av blogger, hvilken effekt?

2011-05-04T13:27:00.000+02:00

Überst.net er en liste over det beste fra nettet (ifølge dem selv). Av de hundre beste bloggpostene det siste året som de har listet opp pr 4/5 - 2011, er nitti av dem postet på Karavanseraiet.no. Rankingen til hver enkelt post vises som et tall i en blå boks i den høyre spalten. Karavanseraiet.no's ranking vises på samme sted på forsiden. Blondinen selv er ikke så rent lite kry av å få en slik tilbakemelding for sine timer med å bygge opp Karavanseraiet.no til å bli en god og lesbar blogg som folk kommer tilbake til.
Kamelryttersken har vært inne på det noen ganger rundt forbi, at blogging er et uttrykk for menneskets behov for å bli hørt og sett. Blogglister er likedan et uttrykk for menneskets konkuranseinnstinkt, hvem som er best, størst eller flottest. Det er grunnen til at fruen har satt inn en slik poengboks. Et høyere tall vil fortelle leseren at det er mange som likte akkurat denne posten, og det fører til at ...

Mer av Kamelrytterskens tanker om blogging, rangeringer og effekter finner du på Karavanseraiet.no

Hyggelig

2011-05-02T12:33:00.002+02:00

Kom en sms i dag, med ei hyggelig tilbakemelding :)

Les meldinga på Karavanseraiet.no

MC-ravnan og russens vårslepp

2011-05-01T19:14:00.001+02:00

Det er de. Ungdommen. Mye flinkere til å kline i år. Så mange flere par som var mer opptatt av hverandre enn av omgivelsene de to første kveldene MC-ravnene var ute i år enn vi har sett før om årene. Og det er koselig :)
Rolig var det også, selv om det var samlet 2 - 300 ungdommer på Marinen fredagskvelden og 6 - 700 på Festningen natt til første mai. Politiet kom tilogmed bort og berømmet Natteravnene. Selv om det nok ikke var vår fortjeneste at det var så rolig. Var nok mer ungdommen som var skyld i det.

: Begynte å tynnes i halv to tida

Ungdommen så oss, kom bort og snakket og var glade for den tryggheten de følte med at det var voksne folk tilstede. Og vi fikk flere historier å fortelle fra MC-ravninga :) Som kommentaren fra en russ til en annen som satt og halvsov på en stein, "Nå må du se litt våken ut, Natteravnene er her".

: Noen ser etter syklene mens de andre er ute og går

Er alltid et par som ser etter syklene mens de andre er ute og går mellom ungdommene. Vi vil helst ikke at noen fingrer på syklene. Og så er det ikke så truende med bare to - tre ravner, ungdommen tør seg bort og begynner å snakke. Langt de fleste bare for å få bekrefta at vi er greie og snille, mens noen spør om syklene og forteller om sine egne opplevelser på to hjul. Trivelig :)

Les mer om MC-ravnans opplevelser i mainatta på Karavanseraiet.no
Der kan du også legge igjen en kommentar hvis du vil :)

Respekt, lojalitet?

2011-04-28T22:18:00.001+02:00

Denne posten er opprinnelig postet på Karavanseraiet.no

Det handle om å leve, sang Kine Hellebust.

Ja, og det handler om å respektere hverandre. Skolen til minstemann skal delta i et landsomfattende prosjekt kalt nettopp Respekt. En nærliggende tanke når man får presentert et prosjekt om respekt på et foreldremøte "Er det skolens oppgave? Å lære ungene hva det vil si å respektere seg selv og andre?" Er ikke det foreldrenes oppgave?
Artikkelserien i Adressa nå i vårvinter om de "glemte barna", de som Barnevernet tar hånd om, er vel svar godt nok på dèt spørsmålet.
En annen og mer personlig ting som slo Kamelryttersken når hun så hva som ble servert som Powerpoint på stort lerret, er at dette er det faktisk min arbeidsgiver som har godkjent. Og da ble det noen andre tanker som begynte å tumle seg mellom ørene hennes. Som nevnt før har fruen forlengst innsett at ørene henger fast med ei snor som er spent mellom dem, gjennom tomrommet som utgjør innsiden av hodeskallen hennes. Hvis man åpner topplokket og ser inn, vil man se en enslig hjernecelle som turner på den snora og en liten haug sagflis som er pent kostet sammen i et hjørne. Videre har hun innsett at med så små ressurser til tenking som hun da tydeligvis har, at hun nok må belage seg på reservebenken også i framtida. Slik at en tanke som ovenstående da faktisk må være tatt rett ut av lause lufta.
Med respektfor andre kommer også lojalitet. Et begrep som brukes litt sånn som det passer og det utfordrer Kamelrytterskens sans for hva som sømmer seg. For eksempel hvis noen setter spørsmålstegn ved et menneskes lojalitet overfor arbeidsgiver uten å ta spørsmålet opp med henne eller ham? Hvem er det da som er lojal? Og i tilfelle overfor hvem? Respekterer man dette mennesket, seg selv, en eventuell felles arbeidsgiver eller er det greit?
Kan det tenkes at det bunner i at man ikke tør å spørre mennesket? Tør å møte det og ta opp slike spørsmål? Eller er det at man ikke tenker at det trengs ikke for man kan ha lov til å tro at dette mennesket selv ikke har respekt overfor de som diskuterer dets lojalitet? Innfløkte spørsmålsstillinger som bunner i at vi faktisk lever i et samfunn hvor man må begynne å lære ungene i barneskolen alminnelig folkeskikk. At hvis de respekterer hverandre vil de klare seg bedre. Ifølge det som ble sagt på nevnte foreldremøte, hadde man hatt målbar effekt på ungenes utbytte av undervisningen andre steder dette prosjektet hadde vært gjennomført.
Hvor er det da ungene har lært at det er greit å ikke respektere hverandre? Mest sannsynlig hos oss voksne. Vi som vil vite at vi har folkeskikk, gode holdninger og at vi respekterer da alle andre. For det er noe med å ta konsekvensen av det man gjør. Godta at det man gjør overfor andre faktisk setter sitt preg på dem. Forstå at èn negativ må oppveies med ti positive før det blir likevekt, før man har fått gjort opp for den ene negative som kom først. Det må ikke være en negativ som vedkommende får opp i ansiktet, det kan være en som er fordekt, som det ikke var meningen at vedkommende skulle vite om.
Nå skal ikke blondinen sette seg på noen høy hest og dømme andre nord og ned, hun er ikke bedre selv. Men hun kjenner på at dette er kunnskap som hun etterhvert har klart å sette ut i livet, om enn i liten skala, og kanskje ikke på alle arenaene hun deltar på. Men hun gjør så godt hun kan med den respekten hun har for seg selv å møte andre med den samme respekten som hun selv vil bli møtt med. Er ikke alltid at hun lykkes like godt og da VIL hun ha tilbakemelding på at «Nå Ragnhild, nå var du ikke helt på høyde med idealene dine».
For det er tøft å arbeide seg ut av en tilværelse hvor man ikke vil godta sin egen verdi som menneske. Lære seg at nøkkelen til å fungere i samfunnet er å respektere seg selv like mye som man vil at andre skal respektere en selv.
Men så kommer spørsmålet som biter seg selv i halen. Når man møter manglende respekt der man trodde at alt var greit. Er det på grunn av egen manglende respekt for seg selv at man møter denne disrespekten, denne nedvurderingen av egen person og kompetanse, eller er det den som ikke respekterer som har en utfordring på egne ting?
Kanskje kan det man oppfatter som mangel på omtanke og respekt, kanskje det kan være det motsatte? At man bare er så opphengt i seg selv at man ikke ser skogen for bare trær?

Delta gjerne i diskusjonen av dette emnet på Karavanseraiet.no

Om nette blondiner

2011-04-18T13:24:00.000+02:00

At Kamelryttersken er lita og nett, dèn sitter nok lenger inn hos mange og fruen må innrømme at det er et bilde hun har i hodet sitt. Et bilde som ikke helt stemmer med den fysiske sannhet. Men som selvironi har det fungert godt å spille på det å være blond, lita og nett. For eksempel som den amerikanske hverdagsfilosofen Dolly Parton. Hun som mener at det koster utrolig mye å se så billig ut.
Det har noe med prosesser å gjøre, og noe med at det bare er en selv som kan ta vare på seg selv. En Kinesiolog sa en gang at "Du må arbeide varsomt med deg selv". Derfor tar fruen seg den tiden hun trenger, og vet at et skritt fram ofte fører til to tilbake og et til siden. Da først kan hun ta det ene skrittet fram igjen. Fram mot hva?

Hva Kamelryttersken vil fram til, dèt finner du ut på Karavanseriet.no

Veivalg

2011-04-17T23:45:00.000+02:00

Opprinnelig lagt ut på Karavanseraiet.no

Vanligvis tar Kamelryttersken korteste vei mellom A og B. Hun gjør seg kjent og finner den korteste veien, ikke alltid den raskeste, men vanligvis den korteste distansen.
Etter at hun begynte å kjøre motorsykkel for åtte - ni år siden har hun begynt å skjønne at det ikke alltid er den korteste veien som som er den beste. Nå kan hun ta snarveien rundt Byneset når hun skal fra Ila til Tiller, rett og slett fordi det er mye morsommere. Og hun kommer fram, kanskje ikke akkurat når det forventes, men når hun kommer.
For det har noe med å velge veien sin, velge hvilke kamper man vil kjempe og hvilke man skal holde seg for god til å ta. Blondinen har kjent på noen slike, og har nok valgt å ta flere kamper enn hun har behøvd. Men veien blir til når man går, og det er ikke alle svingene man klarer å holde oversikt over selv om man vil.
Samtidig blir det for enkelt å si at veien blir til mens man går, for man velger retningen og man tar beviste valg i veikryssene. Etterhvert begynner man å få oversikt over hvilke konsekvenser de enkelte valg vil kunne medføre, selv om man ikke klarer å forutse hvilken løsning som gir best resultat hver gang. Kvalifiserte gjetninger blir etterhvert mer regelen enn unntaket, og med dem bedre oversikt over konsekvensene.
For når man velger en vei, velger man også bort andre veier som kunne ført til målet. Noen veier er lette å gå og man lurer på om det skal være slik? Andre er steinete, svingete og er en kamp i seg selv å gå. Det er vel helst de Kamelryttersken velger, hun klarer ikke å ta de enkle veiene, som E6 opp Gudbrandsdalen og over Dovre. Neida hun må ansolutt kjøre Venabygdsfjellet, Vestsideveien eller Rendalen. Hun kommer frem når hun kommer, men det kan være at hun er dyktig sliten når hun helst skulle vært frisk og uthvilt til neste etappe.
Men så enkelt er det visst ikke å ta den slagne landevei heller?

Delta gjerne i diskusjonen i kommentarfeltet på Karavanseraiet.no

Inn i din tid, kringsatt av fiender

2011-04-08T21:55:00.002+02:00

Nordahl Griegs Til ungdommen

griper rett inn i en debatt som har ruslet og gått i heimen det siste året, Demokrati versus Teknokrati. Kamelryttersken støtter seg til salig Churchill som sa at av de styringsformer mennesket har prøvd, er demokratiet fattig beste. Ikke perfekt, men likevel bedre enn de andre som har vært prøvd opp gjennom historien. Avkommet holder mer mot et teknokrati, hvor man har et system med byråkrater og tekniske innretninger som styrer samfunnet.
Tror det blir feil å avlyse "Prosjekt Menneske" i dag med å la teknologien overta som gud. Derfor Til ungdommen

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,

søk det og dyrk det,

dø om du må – men:

øk det og styrk det!

Politikerforakt

2011-04-07T22:35:00.000+02:00

vil kanskje noen si. Kamelryttersken er ikke helt enig i det utsagnet når hun maner til å stemme blankt ved neste valg.
Det at Høyre har gjort knefall for APs paranoide trang til overvåkning av egen befolkning, er faktisk et godt argument for at alle burde stemme blankt ved neste valg.
Det ville vært en demonstrasjon med dimensjoner som kunne ha gjort demokratiet og landet godt.
Ta gjerne diskusjonen på Karavanseraiet.no

Skepsis eller sunn integritet

2011-04-06T17:37:00.000+02:00

På Karavanseriet.no er det en diskusjon om skepsis og integritet. Sunn skepsis og evne til å stå for egne meninger/holdninger/fordommer er èn ting.
Men Kamelryttersken lurer på om ikke vår sunne skepsis noen ganger fører til forfordeling av mennesker som ellers ville vært bidragsytere til det felles beste. Om ikke vår sunne skepsis gjør at vi havner i den andre grøfta, for vi er jo ikke rasister noen av oss. At vi likevel forfordeler mennesker som ikke er helt A4, men som likevel blir utestengt fordi vi vil gjøre alt riktig og etter boka.

Følg gjerne diskusjonen her

Oppdatering

2011-04-02T15:20:00.000+02:00

Bikerbabens logg om motorsykkelkjøring, Karavanseraiet.no, har vært nede en stund, men er nå på nett igjen i god, gammel gjenge.

Bikerbabe kaller hun seg den gamle røya. Kamelryttersken er nok langt forbi den alderen at hun kan kalles babe, men man er ikke eldre man føler seg sier fruen, som nok har tenkt å feire flere 23-års dager i årene som kommer.

På Karavanseraiet finner du mangt om mye, ærlige meninger servert på Nord-Norsk manèr. Altså rett fra levra med humor og selvironi. Dagens innlegg handler om voksenopplæring av den typen du kan gjøre ruslende gatelangs i selskap med andre voksne oppegående folk. Natteravning kalles det visst, mens da blondinen hardnakket påstår at Natteravning er voksenopplæring. Les selv og og bli overbevist her

Mens vi venter

2011-04-02T10:40:00.001+02:00

Innlegget er opprinnelig postet på Karavanseraiet.no

Nabojenta har laga snømenn i hagen.

Litt kos må vi da ha selv om kjøreføret lar vente på seg

Forum for refleksjon?

2011-03-06T00:02:00.000+01:00

Opprinnelig postet på Karavanseraiet.no
Man kan reflektere over så mangt, for eksempel hva som gjør at Kamelryttersken kunne kjøre sitt elskede ørkendyr nå sist torsdag. Mens det da i dag, lørdag ikke er mulig å se handa for kvittanna i kastene.

Det grannet av kjøreføre som var nå på torsdag har snødd bort, og det er minst like mye saltsørpe rundt i gater og streder som det har vært hele vinteren. Noe som fører til enda mer hålke og mindre framkommelighet for rullestoler og rollatorer. Både Ortopeder og Ergoterapeuter har gjerne mer arbeid etterpå, men det er ikke om å gjøre syns fruen. Burde vært et mål i helsevesenet at vi arbeidet for å gjøre oss selv overflødige, men det skal man ikke si høyt for "Hva skal vi gjøre da?" Tja, kjøre seg en tur på Silkeveien til Kina? Og legge hjemveien rundt Russland? Blondinen dagdrømmer gjerne om slike utflukter.
Er nok ingen overhengende fare for at noen i helsevesenet blir overflødige med det første. Selv om Adecco har gjort storskalaforsøk med redusert bemanning i lengre tid. Noen må jo ta seg av de som sliter seg ut på slike forsøksordninger, så da går spinninga opp i vinninga. + at en Ergoterapeut er høyere betalt enn en hjelpepleier . . .
Det er Fysioterapeuter, Psykologer og Psykiatere også for den del.
Fruen har som kjent begynt i ny jobb, med de utfordringene som følger med å finne seg til rette på en ny arbeidsplass. Noe hun har savnet i sin yrkeskarriere har vært mulighet for å reflektere over egen yrkesutøvelse sammen med sine kolleger. Det å ha et eget forum hvor man bare tok opp faglige utfordringer i en hektisk hverdag mener fruen burde vært obligatorisk overalt hvor man arbeider med mennesker. Og det ønsket har hun fått oppfylt nå. Den nye arbeidsplassen har et slikt refleksjonsforum hver andre uke. Denne uka var temaet "Hva gjør det med meg som person å arbeide med mennesker som bryter det meste av samfunnets normer for vanlig oppførsel?"
Ja, hva gjør det med Kamelryttersken? En av kollegene sa det slik at man blir mer liberal i forhold til andres oppførsel. Ja, det blir man. En ser at det er flere måter å leve livet sitt, enn kjernefamilien med mor, far, 2,4 barn, Volvo og retriever.

Hva skal vi gjøre da?

For egen del legger fruen til at det også gjør noe med ens egen moral, eget syn på rett og galt. Man blir klarere på hva man tar avstand fra og på hvordan man møter et menneske som for eksempel har gjort en forbrytelse. Mennesket kan hun støtte, men ikke den lovstridige handlingen. Utfordringen ligger i hvordan man møter mennesket og viser at man kan skille mellom handling og menneske.
Eller skal man avvise et menneske bare på grunnlag av brudd på en eller flere av samfunnets normer? Kan man da arbeide med å legge til rette for at dette mennesket kan forholde seg til vår felles forståelse for rett og galt? For hvordan vi samhandler?

Delta gjerne i diskusjonen om dette temaet i Karavanseraiets kommentarfelt, alltid hyggelig med gode innspill

Litt søtt

2011-02-28T12:00:00.003+01:00

Bilde fra Photobucket

Er jo litt søtt da, å få en slik i spamfilteret

Took me time to read all the comments, but I really enjoyed the article. It proved to be Very helpful to me and I am sure to all the commenters here! It’s always nice when you can not only be informed, but also entertained! I’m sure you had fun writing this article.

Denne var ment som en kommentar til en post med masse bilder fra en fjelltur i "Kamelrytterskens" natur sist sommer.
Denne spamen kan også ses som et eksempel på hvordan man ved å bruke ganske så generelle vendinger, får en kommentar som ser veldig så tilforlatelig ut, og som passer til veldig mange. Noe også Catalyzator var inne på i sin kommentar til gårdagens innlegg.
Tydeligvis et emne som opptar folk, for det er ikke ofte at kommentarfeltet på Karavanseraiet tar av slik som det gjorde i går kveld. Blondinen ble rent overveldet av alle bidragene med gode innspill. For det er noe i det Hege sier at vi bloggere blir overlykkelige av kommentarer, de viser at vårt lille bidrag engasjerer flere enn en selv.
Den andre delen av komentarene tar Maria seg av, når hun sier at det er bedre å skrive gjennomtenkte kommentarer for å bidra til diskusjonen, ikke for å fiske lesere til sin egen blogg. Leserne kommer når man viser at man har noe å bidra med, både i kommentarfeltene rundt forbi og på sin egen blogg.
Den oppmerksomme leser har sikkert lagt merke til alle lenkene i dette innlegget. Til en avveksling fører alle til Karavanseraiet ikke til andre blogger. Hva som beveget fruen til det kan du jo fabulere over i kommentarfeltet på Karavanseraiet.no.

PS Gå gjerne inn på blogglistens bloggkåring og stem på Mammadamen. Kåringen er kommers så det holder, men Kariannes blogg fortjener en stemme uansett setting.

PS2 Jada, vet at det ble link til en annen blogg likevel...

Spot on, spør du fruen

2011-02-27T19:49:00.003+01:00

Dette innlegget er opprinnelig postet på Karavanseraiet.no

Spam er no herk, men enkelte spamkommentarer kan være ganske så gode. Som denne for eksempel

How could I have missed this blog! Its incredible. Your design is flawless, like you know exactly what to do to do make people flock to your page! I also like the perspective you brought to this subject. Its like you have an insight that most people havent seen before. So great to read a blog like this.

Blondinen er svak for smiger, hun må innrømme det. Derfor er det greit med et sånt spamfilter de kaller. Donald anbefalte Akismet, og det funker gull. Har spart leserne av Karavanseraiet for masse unødvendig bullshit for å bruke et importert fargerikt ord.

Nei, si det? Hvordan kunne du ha oversett Karavavseraiet? Selvsagt er det fantastiskt, selv om designet ikke er helt perfekt. Ikke vet blondinen så mye om hvordan få folk til å strømme til bloggen heller. Men bare smør på, spammer, ord er billige i denne sammenhengen. Og det med uvanlig perspektiv? Spot on, spør du Kamelryttersken. Som i dag faktisk har funnet et nytt slagord.

Original Kamelrytterske, bare på Karavanseraiet

Inspirert av ei tante Sofie wannabee som sutret over lite originalitet på fotoblogger rundt forbi. Neida, frøkna hadde så absolutt sine ord i behold, for ikke si i sin makt. Det som skurrer er at det er bedre å gjøre det man kan best, og heller la egen orginalitet overskygge kopistene. Vi er tross alt flest Hansen og Jensen i bloggland, det må nødvendigvis føre til at mye blir likt.
Blondinen vil bare få ile til å si at ovenstående ikke er noe forsøk på uthenging av frøkna, mer som et hjertesukk over at vi ikke klarer å holde Kardemommeloven hellig. Selv ikke fruen med den skinnende rustning som skriver dette.
Lammelåret kom med et hjertesukk om hvordan få flere lesere på bloggen her om dagen. Siden Kamelryttersken har sittet og planlagt siste del av praksisen sin i dag, er hun i det pedagogiske hjørnet. Derfor blir det litt bloggskole på Karavanseraiet i kveld.
Det å sette inn en link til en annen blogg slik som over gir innlenke til den bloggen, og tante Sofie wannabeen får kanskje også lesere herfra. Noe hun sikkerts etter pris på, selv hun ikke liker å bli kalt hverken tante Sofie eller wannabee, Yap (Young Aspiring Profesional) som hun er. For det er hun. Ovennevnte spamkommentar kunne gjerne vært brukt om bloggen hennes. Skriver godt gjør hun òg.
Er en annen side av slik lenking, og det er at også Karavanseraiet kan nyte godt av den. Med en lenke herfra og dit vil for eksempel Bloggurat registrere at Karavanseraiet kommenterer den bloggen. Og det er da sjanse for at frøkna Wannabee's blogg havner på førstesida av Bloggurat for ei stund. Fint det, Karavanseraiet har også sanka seg et poeng hos Bloggurat og får dermed en bittelitt høyere ranking. + at Karavaseraiet også blir nevnt som kommentator når noen klikker på den lenken på forsiden av Bloggurat. Og da er det en sjanse for at Karavanseraiet også får trafikk. For kanskje noen lurer på hva er det Kamelryttersken mener med å lenke til frøkna Wannabee?

På Wordpressblogger blir slike lenker vist under innlegget, og Karavanseraiet har fått trafikk på slike lenker. For eksempel fra Marias Metode. Også en utmerket blogg. Den viser at har man et budskap, kan skrive og ikke minst vet hva man skriver om, da blir det bra.

For selv om man finner Original Kamelrytterske, bare på Karavanseraiet, er ikke det en garanti for at hun har peiling. Kanskje er a bare en fusker i faget, som tilfeldigvis klarer å knote ned no som ser sånn ca bra ut, men som ikke holder vann i det hele tatt?

Kamelryttersken får fanpost

2011-02-20T15:46:00.004+01:00

Denne posten ble opprinnelig postet på Karavanseraiet

Mobilen lever noen ganger sitt eget liv uten å følge Kamelryttersken på hennes ferd i RL. I kveld kunne den fortelle at det var allehånde uleste SMS-er, nettopp som en følge av at den ikke befant seg på samme sted som fruen når den tok i mot et utvalg meldinger fra blondinens fans av begge kjønn.

Ei av meldingene var av en slik art at den fortjener å videreformidles til resten av blondinens fans rundt i verden.

Go dag Vakre Menneskebarn. Du e bare HÆRLIG, vært å lest litt på siden din. Og Du fikk meg til å trekke på smilebåndet - reddet dagen-. Takk for at Du ER til og at jeg får ha kontakt. Ha ei Vidunderlig Helg. :D
PS Denne gangen måtte jeg bare dele DEN boblende Gode følelsen med deg (les: din skyld), håper en Liten Blondine "overlever" et slikt utbrudd.

Joda, den nette, lille blondinen overlever et slikt utbrudd. Såvidt ...

Tusen takk :)

Virkelig hyggelig å få en slik tilbakemelding. Forteller at Karavanseraiet gleder flere enn Kamelryttersken, og det var liksom meningen
Du sender sikkert slike meldinger til dine venner i tide og utide ikke sant? Hvis ikke burde du gjøre det :)

På Karavanseraiet finner du flere av blondinens meninger om dette og hint. Velkommen innom :)

Voksenopplæring

2011-02-05T22:04:00.000+01:00

Kamelryttersken har sansen for Lærer Bjørndalens metode, men i det siste har det gått mer i voksenopplæring. For man kødder ikke med damer nordfra. Om fruen mener det fordi hun selv er nordfra er uvisst, men det kan jo være en arbeidshypotese. Til tanken er bekreftet lizzom . . .

Islandsk statsborgerskap for folk som ikke får være i Norge?

2011-01-28T17:49:00.000+01:00

Denne posten er opprinnelig lagt ut på Karavanseraiet, stikk gjerne innom :)

Interessant vri på saken til Marie Amelie. Islandske politikere vil gi frøkna Islandsk statsborgerskap kan Dagbladet fortelle.
Arvid på Aspergmann har sine meninger om denne saken og om norske politikere
Denne saken blir nok ikke kommentert særlig mer av Kamelryttersken.
Fruen har sine bestemte meninger om norsk innvandringspolitikk, og det er at arbeidsdyktige mennesker som vil bo i Norge også skal jobbe. Flyktninger og asylsøkere har sine utfordringer, men vi trenger ikke gjøre dem større ved å nekte dem mulighet til å tjene til livets opphold. Midlertidig arbeidstillatelse mens søknaden om oppholdstillatelse blir behandlet, burde være like naturlig som det å ta imot en søknad om å få være her.
Er ingen grunn til å kaste ut arbeidsvillige utlendinger som faktisk holder seg i live uten statlige puter under armene. Lurer på om forståsegpåerne, politikerne og saksbehandlerne som mener seg meningsberettigede i slike saker om de hadde klart det samme?

Offentlige organer på Facebook

2011-01-28T13:27:00.001+01:00

Når man ligger i jevn fart langs en såpass bra vei (etter norske forhold) som R3 begynner man å lure på hva som tilsier alle 60-grensene nedover der. Særlig fra Koppang og ned til Elverum. God vei, oversiktlig og dermed litt kjedelig som MC-vei. Lokalbefolkninga og Veivesenet skjønner sikkert hvorfor, men du verden så lett det er å overse en av de 60-sonene.

På Karavanseraiet lurer Kamelryttersken på om det er greit at UP eller andre offentlige organer er på Facebook?

Om det å være vis

2011-01-24T23:50:00.000+01:00

Hun er kanskje ikke alltid like vis i sin framferd, Kamelryttersken, men hun prøver, hun prøver, selv om det noen ganger bærer rent galt avgårde.

Er noe med det å gå å tråkke og ikke vite bak fram på tinger og tanger, slik blondinen har gjort nå de siste par årene, og så få en helt uventet bekreftelse på at hun faktisk blir tatt alvorlig som fagperson og kollega. Godt, og ikke minst artig.

Arbeidsutprøving

2011-01-19T00:08:00.000+01:00

Blondinen var på jobbintervju for en tid tilbake, men har slått den jobben fra seg. Hun fant ut at hun er terapeut og vil fortsette å være det.
Fruen har gått på legd de siste to årene, overtallig som hun har vært siden enheten hun var ansatt i ble lagt ned. Men nå kom personalavdelingen og fortalte at de ville ha Kamelryttersken på arbeidsutprøving som Miljøterapeut på et botiltak. Og det straks og med en gang. Prøvetid? tenker kanskje den våkne leser, fruen har da vært ansatt i samme firmaet i fire år, så prøvetid er vel ikke nødvendig? Gi henne fast stilling. Mja, mjo, hadde det vært så enkelt. er noen spilleregler og sånt som må følges, og det er ikke en ledig fast stilling på denne enheten heller. Tanken til de som steller med personalsaker er at blondinen skal få vise at hun kan og at de dermed kan forfekte hennes fortrinnsrett til en fast stilling som for eksempel Miljøterapeut i en dertil egnet enhet.
Nå kan man jo diskutere om ikke dette er et tiltak som burde vært prøvd før. Med faste stoppunkt for evaluering av prøvetida og sånn bortetter. Joda, i en ideell verden hvor fruen får ha toppboksen i fred og offentlige saksbehandlere kan saksbehandling, da ville hun ha vært i fast stilling som det står Ragnhild på for lenge siden, og slike kunststykker som arbeidsutprøving hadde vært ukjente. For i en slik verden ville Kamelryttersken ha (og alle andre overtallige for den del) fått ny stilling uten mange runder med tvil og tro i forhold til arbeidsgivers ærlige og oppriktige vilje til å utnytte den kompetansen som er tilgjengelig. Sistnevnte har vært diskutert litt hist og pist rundt på Karavanseraiet, så det er nok noen som stiller spørsmålstegn ved fruens utsagn, men dem om det. Kamelryttersken mener på at kritiske spørsmål er på sin plass. Ofte kan det si mer om de som ikke svarer på slike spørsmål enn det sier om de som vil finne gode svar.

Du har kanskje noen tanker om arbeidsutprøving?

Blondine på jobbintervju

2011-01-07T00:43:00.001+01:00

I løpet av jobbintervjuet kom det fram at firmaet hadde googla blondinen. Kamelryttersken har rimelig god oversikt over at cyberspace ikke har noe kompromiterende å fortelle om henne, så det tar hun med ro. Selv om det kanskje finnes noen som syns hun er litt vel kritisk og frittalende på bloggen. Hva som finns i cyberspace har hun forsåvidt kommentert i en tidligere bloggpost. Noe av det er av personlig karakter, og i en sammenheng som dette er arbeidsgiver i en ganske så mørk gråsone hvis han tar det opp/spør om enkelte personlige ting. Var vel nettopp en innskrenking i om arbeidsgiver kan spørre om en kvinne er gravid. For eksempel.

Nytt fra Karavanseraiet

2011-01-06T00:05:00.001+01:00

På Karavanseraiet er det en diskusjon om NAV og tilliggende herligheter. Kanskje noe du kunne tenkt deg å vite mer om?
Kamelryttersken har også sumert og dividert Karavanseraiets første halve år på nett. Sånn i forbindelse med nyåret.
Stikk innom da vel :)

Blogging fra sykesenga og om arbeidsforhold

2010-12-26T16:13:00.003+01:00

Hva er et sosialt medium og hvordan påvirker det vårt daglige liv?

Èn måte å forklare hva et sosialt medium er, kan være å si at det er informasjon som er offentlig tilgjengelig via en nettforbindelse. Hvordan informasjonen blir presentert kan være forskjellig fra medium til medium, fra plattform til plattform. Facebook er et sosialt medium eller plattform for formidling av privat informasjon. En blogg er en annen plattform. Felles for dem er at de gir mulighet for samspill mellom den som legger ut informasjon og den som tar i mot og leser det som skriver. Og dette samspillet kan foregå i sann tid, altså at man kan føre en samtale over Internett tilsvarende en samtale hvor begge befinner seg i samme rom. Eller man kan dra samtalen ut over lang tid, alt etter tema som diskuteres og behovet for samspill. Man gir også flere mulighet til å diskutere informasjonen og på den måten utvide innsikten til de som deltar i debatten om det aktuelle temaet.

Det er opp til den enkelte å sensurere hva h*n formidler via nettet, det er få om ingen filtre på det som blir sagt. Hvis da ikke mottaker sier at dette vil jeg ikke forholde meg til, vær så snill og reformuler det du sier. Enkelte bloggeiere har lagt inn et filter hvor de kan godkjenne svar på sine blogginnlegg, mest for å holde spam/søppelpost borte, men også for å kunne holde uønskede kommentarer/meninger borte fra bloggen.

Siden sosiale media som blogger har få filtre for hva som legges ut, blir meningsutvekslingen friere og man får mange meningsytringer som man ellers ikke ville fått i det offentlige rom. Noen ser på dette som en utfordring som de ikke vil forholde seg til, andre mener at det å ha slike kanaler for frie meningsutrykk er en styrke for samfunnet.

Flere har tatt opp utfordringene med blogging fra sykesenga. Pasienter som skriver om sine erfaringer med helsevesenet, gjerne usminkede beretninger, som kan gi helsepersonellet i den aktuelle saken bakoversveis. Og de vil iallfall ikke ha slike historier ut i det offentlige rom, hvor alle kan se hvordan det er på den enheten. «Nei Takk, vi har ordnede forhold her og vi vil ha oss frabedt å bli hengt ut». Ja, det er en ærlig mening, og den skal selvsagt respekteres. Men er alt i orden på angjeldende enhet, da er det heller ingen grunn til å fare opp om en pasient forteller om sine opplevelser?

Som helsepersonell vet vi at pasienten er sårbar, og at det for mange kan være bedre å bli skjermet, for ikke si beskyttet mot seg selv. Og at slike ufiltrerte meningsutrykk kan virke mot sin hensikt noen ganger. Det gir oss likevel ikke rett til å nekte pasienten å blogge om sine opplevelser. Men det betyr at vi skal være klar over at også pasienter kan si hva de mener, også på nettet til alle som vil lese det skriver.

Èn ting er at en pasientblogg kan gi oss nyttig informasjon som vi kan bruke i behandlingen av pasienten. En annen er at den bloggen kan gi oss mulighet til å nærme oss pasienten fra en annen side. Som helsepersonell/behandlere kan vi ikke forlange at pasienten er der hvor vi er, vi må gå dit han er, og en blogg kan gi oss et bredere bilde av hvor pasienten er og hva han trenger. Er det krenkende beskrivelser på en pasientblogg, har man mulighet til å rydde opp der og da. For eksempel koster det ikke mye å tilby en unnskyldning hvis det er det pasienten vil fram til.

I forhold til arbeidsgiver kan det å gi utrykk for egne meninger på sosiale fora som Facebook eller en privat blogg gi utfordringer som kan påvirke arbeidsforhold og arbeidsmiljøet. Kan være at en arbeidstaker tar opp ting ved forholdet til arbeidsplassen som arbeidsgiver syns er upassende. Tar man ikke tak med en gang og finner fram til hva det er arbeidstakeren reagerer på, kan man raskt få en situasjon hvor arbeidstakerens lojalitet blir et diskusjonstema blant lederne i firmaet. Uten at arbeidstakeren har mulighet til å bidra, for han vet ikke at han blir diskutert av lederne. Arbeidstakeren har et ansvar for hva han skriver, og at han holder seg innenfor gjeldene regler både på arbeidsplassen, i forhold til ytringsfrihet og injurielovgivning. Arbeidsgiver har ansvar for å ta tak i meningsytringer som kan være på kanten av hva som kan tolereres i forhold til lojalitet overfor arbeidsplassen og i forhold til yrkesetiske retningslinjer. Det å ikke ta tak i slike ytringer når man blir klar over dem kan både tolkes som unnfallenhet og som at man er enig i det som arbeidstaker sier om arbeidsforholdene.

Enkelte kan synes at det er en utfordring å ta opp slike ting. En privat blogg er privat, og den har kanskje ikke så mange lesere slik at eventuell skade er ofte begrenset til bloggeiers nærmeste som ofte er enig i det som blir skrevet.

Spørsmålet er om en offentlig tilgjengelig blogg er privat? Alle som bruker internett kan ikke lese alt, alle filtrerer og leser det som er interessant for dem. Men «Blind høne finner også korn» heter det. Et eksempel kan være Informasjonsdirektøren i DnB som på sin private blogg etter Landbruksoppgjøret våren 2010 skrev et innlegg med tittelen «Jævla bønder». I innlegget skrev han sin mening om statlige overføringer til landbruket og at bøndene fikk alt for store subsidier. En av leserne av bloggen sa fra til blant andre Bondelaget om at en ansatt i DnB offentlig hadde brukt mindre pene ord om norske bønder. DnB-sjefen måtte offentlig dementere et blogginnlegg som en av hans ansatte hadde skrevet. Den aktuelle bloggen ble raskt tatt ned, og Informasjonsdirektøren beklaget offentlig, blant annet i Nationen.

Ideelt sett ville noe slikt ikke skjedd fordi Informasjonsdirektøren ville visst at man sier ikke «Jævla bønder» om sine egne kunder, selv ikke på sin egen private blogg.

Noen ganger er det slik at selv de mest omtenkte og bevisste kan komme i en situasjon hvor «Munnen flyter over med det som hjertet er fylt med». Da kan det komme ting på en blogg som vedkommende vanligvis ikke ville skrevet. Er da noen tenker at vedkommende burde vært beskyttet mot seg selv inntil situasjonen er avklart. Det kan skje at slike ytringer kommer fram til arbeidsgiver, og da burde man kanskje ta tak i det som er sagt og få klarhet i hva som egentlig ligger bak. Det å diskutere om vedkommende arbeidstaker er lojal eller ikke, uten å snakke med ham/henne vil bare gjøre ting verre. Kommentarfeltet i vedkommende blogg er kanskje ikke det man vil velge til en slik avklaring, men en samtale kan ofte lette på trykket på begge sider. Uansett er det ikke noe sjakktrekk å la det komme fram i en annen sammenheng lenge etterpå. Eller er det det?

Førjul på Karavanseraiet

2010-12-22T21:46:00.001+01:00

Førjula er på det nærmeste over, noe som også vises på Karavanseraiet.no. Julebrev har a skrevet, Kamelryttersken og så har en nybakt julefeirer skrevet et gjesteinnlegg om jule...
Stikk innom og se selv hva fruen har laga til nå før jul.

Og til de som ikke tar seg den tida
Ha ei trivelig jul og et aldeles utmerket Nytt år der du er :)
:) Ragnhild

Finns det kassadamer i helvete?

2010-12-19T16:08:00.002+01:00

Kamelryttersken har ikke prøvd å arbeide som kassadame, men kan tenke seg at det er slitsomt å forholde seg til oss mer eller mindre hyggelige kunder.
Før hu flytta til by'n var det det lokale samvirkelaget som var fast leverandør av dagligvarer. Og i ei lita bygd kjenner man jo alle, sånn er det bare. Så da kunne det bli en trivelig prat over disken mens varene...

Les mer på Karavanseraiet.no om det finnes kassadamer i helvete?

Og så syns Kamelryttersken at det er godt å ha venner som stiller opp når a selv ikke er helt på topp :)

Utfordringer i hverdagen

2010-12-14T20:59:00.000+01:00

Fikk sånt fint kort i dag :)

Inni sto det

Litt trivelig å få en slik hilsen :D
Tidligere på dagen hadde elevene fått så ørene flagret om hvordan de oppførte seg når Kamelryttersken hadde "Overhøring" fra NTNU dagen før. Dagens tema var "Rasisme" og blant annet ble begrepet respekt tatt opp. Var da Kamelryttersken fortalte at det var ikke bare hun som hadde blitt observert, men også hvordan elevene oppførte seg under hennes ledelse. De fikk likevel en glassengel fra Kirkens bymisjon i avskjedsgave som de satte sammen med adventstaken på kateteret.
Sier seg selv at det i en klasse på nesten 30 elever at det er en del uro. Veilederen kunne trøste med at det var bedre å starte med en urolig klasse, enn en rolig en. Sjokket ble ikke så stort da, når man fikk en urolig klasse senere.
Elevene fikk i dag som oppgave å skrive hva de tenkte når de så ord som Respekt, Diskriminering, Likestilling, Verdighet, Hån. Tavla ble etterhvert full av ord som medmenneskelighet, holdninger, medfølelse, empati, likelønn, mobbing, rasisme. Lot dem skrive/tenke et par minutter for hvert ord, før de fikk fortelle hva de tenkte om det enkelte ordet. Ble flere fine diskusjoner i løpet av de nesten to skoletimene vi brukte på dette. Var bare et ord de ikke kom med. OMTANKE. Men det ordet fikk de som avslutning på økta.
Overhøringa med påfølgende veiledning gikk greit. Kamelryttersken vet sånn ca hvilke sterke og svake sider hun har. En - til - en veiledning og gruppeinstruksjon har hun gjort mye og med en god faglig bakgrunn tar hun de fleste slike situasjoner på strak arm. Verre med en hel klasse. Stemmebruk, få med hele klassen, se hver enkelt, er ting hun må jobbe mer med. Det å tørre å ta i overfor elevene, markere seg som lederen i klassen. Og der prøvde hun i dag å vise seg mer, bruke den stemmen hun har. Og undre over alle undre, idag var ikke halsen så sår som den har vært før etter fem sammenhengende timer undervisning. Selv om det var mer kraft i stemmebruken i dag enn tidligere.

På Karavanseraiet.no finner du mer om Hyggelige kort og frosne servere

Det første møtet med et menneske, er det så enkelt?

2010-11-27T20:25:00.000+01:00

Det å møte et ukjent menneske er noe Kamelryttersken har tenkt mye på. Hun gjør det ofte i jobben, hvor hun møter brukere med utfordringer de har behov for å få løst. Det er ofte en viss spenning i det første møtet mellom to mennesker, og det er som oftest det førsteinntrykket som avgjør hvordan forholdet skal utvikle seg.

Vi har alle et bilde i hodet vårt av hvordan et menneske skal være for at det skal stemme med våre forventninger. Dette er et A4-skjema vi mener samfunnet vårt har laget. Dette skjemaet består av alle våre tillærte/arvede holdninger og de erfaringene vi har gjort oss gjennom livet. + det vi tror "alle"andre mener om den samme saken.

Det er ikke snakk om rasisme, mer om menneskets iboende skepsis for noe nytt og ukjent. For en ukjent størrelse i et kjent univers. Det er mye enklere å ansette en person som passer med eget bilde av en medarbeider, enn en person som hverken passer inn i A4-skjemaet og som fremstår som sterk og uavhengig.

Meningsutvekslinger i blogglandet om NAV

2010-11-25T14:37:00.000+01:00

Kamelryttersken føler seg litt beæret med at hennes tanker blir tatt seriøst og diskutert av en av NAVs saksbehandlere.
Bakgrunnen er at fruen i en bloggpost har diskutert om NAVs saksbehandlere gjør vedtak i henhold til Folketrygdlovens intensjon.

For det alltid flere sider ved en sak, og det kan like gjerne være saksbehandlers vurdering som er riktig som det er brukerens. Utfordringen ligger i å finne en felles forståelse for de vedtak som fattes. Langt de fleste vedtak som gjøres i NAV har store konsekvenser for brukeren, og man må derfor sikre at vedtakene gjøres slik at brukeren får det han har krav på, uansett hvordan det faller ut økonomisk og praktisk for NAV. Derfor har Folketrygdloven en formålsparagraf ...

skriver Kamelryttersken i en ny bloggpost på Karavanseraiet

Hvilket samfunn vil vi leve i?

2010-11-22T21:21:00.001+01:00

Hvilket samfunn vil vi leve i?

At hun har en godt utviklet rettferdighetsfølelse, det er Kamelryttersken smertelig klar over. Er kanskje derfor blondinen sliter med å få den realiteten hun ser rundt NAV til å stemme med sin NAV-finansierte helseutdanning. Brukermedvirkning som er det store mantraet i helsevesenet, kan man bare glemme når man kommer i kontakt med NAV. Det samme gjelder begrepene etikk, respekt og menneskelig verdighet. Påstanden "Vi vet best" får en ny dimensjon for å si det sånn.
Mangler det et omsorgsperspektiv i statistikkene politikerne mener NAV skal la seg styre av? Er det greit å styre mennesker etter statistiske prinsipper?
Er noe med etikken i dette, hvilket samfunn vil vi leve i?

Les mer om temaet på Kamelrytterskens karavanserai

Men uansett er det vafler på tirsdagene i heimen, Velkommen

Utfordring eller Kinderegg?

2010-11-21T17:19:00.002+01:00

Skal undervise om funksjonshemming i morgen og på tirsdag. Tilsammen sju skoletimer. To timer mandags morgen, dèt går greit. Preiker litt, gir elevene noen oppgaver og da er de to timene i boks.

Verre med de fem timene i strekk på tirsdag. Kan sette dem til gruppearbeid og lage noen fancysmancy oppgaver som de må fremføre for de andre de to siste timene. Fungerer bra med tema som Hygiene og Førstehjelp.

Ja, men, læreboka deres har bare noen få sider om et tema som er stort nok til mange lærebøker. Diagnoser, etikk, praktiske løsninger, pårørende, oppfølging fra samfunnet... You name it. Og som Barne- og Ungdomsarbeidere kan de arbeide med psykisk funksjonshemmede fra de blir 25. Og det ER lenge til for 17 - 18 åringer som knapt er tørre bak øra. Stygt sagt, men noen ganger kan man lure på at det er barnehageunger og ikke voksen ungdom, men så glimter de til med gode, gjennomtenkte svar på innfløkte spørsmål. Dagen etter er de like håpløse igjen.

Begynte egentlig å tenke på problemstillingen når det ble klart at siste del av praksisen blir i en Aktivitørklasse. Og ble spurt om å undervise om psykisk utviklingshemmede, hjelpemidler og ting hvor Aktivitørfaget kommer inn på Ergoterapien. For kontaktlæreren i den klassen var veldig opptatt av å ha fått en Ergoterapeut som Ped.sem.kandidat.

Var da det gikk opp for meg at dette er ikke så beinkløvd. For

Minstemann har CP og er totalt avhengig av hjelp til alle gjøremål.
Cerebral Parese (CP) er en medfødt funksjonshemming som påvirker "motoren", altså musklene rundt i kroppen. Det er en hjerneskade som gjør at deler av hjernen ikke fungerer som den skal. Han har grad 4, det vil si at langt de fleste muskelgruppene er affisert (påvirket) og han har heller ikke balanse eller muskelspenning (tonus) nok til å kunne gjøre noe så enkelt som å stå. Med støtte kan han stå "på spasmene" de ufrivillige muskelspenningen han har.
Han har såpass mye styring på den venstre hånda si at han klarer å kjøre elektrisk rullestol i kjente omgivelser. Men med nedsatt syn og hodekontroll er ikke det enkelt.

De fysiske begrensningene er en ting, det er de begrensningene vi ikke ser som er utfordringen. Og som delvis kommer av hjerneskaden og delvis kommer av at hjernen ikke har fått de påvirkningene fra lek/fysisk aktivitet i oppveksten som funksjonsfriske barn får. Tallforståelse for eksempel.

Nei, det er ikke på grunn av nærheten til emnet at jeg ser utfordringene, men fordi at det er så mye i det å forholde seg til funksjonshemmede. Bare de praktiske tingene som daglig stell av en fjorten-åring, deltagelse i et sosialt nettverk, skolegang er heldagsarbeid, hvis man vil gjøre det som vi vet er bra for gutten.

Etikken i dette, den er så kompleks og griper inn i så mange deler av samfunnet vårt og hvordan vi vil ha samfunnet vi lever i. Har skrevet en del om det rundt forbi, men likevel er det store hull i forståelsen. Derfor blir det en utfordring å dra dette ned på et nivå som ungdom på 17 - 18 vil forstå. Er ei som er døv i klassen, men hvor integrert hun er er vanskelig å si.

Tror det blir en personlig forelesning i morgen, og det blir en del utfordringer som elevene ikke vil være helt forberedt på. Er mange som ser på det som kult å ikke kunne regne i hodet, og det blir faktisk en funksjonshemming i dagliglivet, og ikke minst i forhold til det å håndtere personlig økonomi. Lurer på om det kan bli en vinkel hvor de ser at man er ikke funksjonshemmet før samfunnet rundt deg setter begrensninger for det du vil gjøre. Derfor er ikke Minstemann funksjonshemmet fordi han har foreldre som legger til rette for at han skal få levd livet på sine premisser, og som ikke godtar at samfunnet setter begrensninger for skolegang og livsutfoldelse. Han dro på CP-leir som elveåring helt uten kjente rundt seg. Tøft gjort av en gutt som vet at han klarer seg ikke uten hjelp til alt. Var nede og henta ham etter ti dager, og han skulle tilbake. Og det har han vært hvert år siden. Det er hans sommerferie, og sånn vil han ha den.

Det går bra, sier Minstemann, og det gjør det i morgen også. Er bare det at man setter store krav til seg selv og sin egen yrkesutøvelse for det er bare sånn det er at vi må ha flinke folk som kan ta de utfordringene som det medfører å ta vare på de som ikke kan selv.

I et Kinderegg er det tre overraskelser, og de tar Minstemann på strak arm. Personlige utfordringer, mestring av livet og glede. Masse glede, som gir mening og styrke til de rundt ham :)

Feirer leserne med giveaway og klemmeterapi

2010-11-13T16:49:00.000+01:00

Karavanseraiet har vært på nett i fem måneder, og nærmer seg 10.000 sidevisninger med stormskritt. 150 daglige visninger av sidene på bloggen gjør sitt. Vi mennesker er jo litt glade i markeringer, så hvorfor ikke lage en aldri så liten markering av at Karavanseraiet blir lest?

Hvis du er leser av Karavanseraiet har du mulighet til å få "The Hug Therapy Book" av Kathleen Keating. Den eneste læreboka i klemologi som er utgitt.

Norsk er et klønete språk

2010-11-08T17:26:00.002+01:00

Er vel ikke stort mer å si om den saken?
Videoen er lånt fra Il Pleure som sikkert er fransk

Kamelryttersken som bruker norsk til daglig har nå i helga skrevet litt om både dette og hint.
Bilder har a tatt, om ikke i fleng, så iallfall i flertall av de samme motivene rett ut forbi stuevinduet. Og så har a ergra seg seg nå så inderlig grønn over at noen har gjort seg til hund for et bein

En annen ting hu lurer på er hvorfor en sånn plugg-inn sak på Karavanseraiet ikke viser samme antall treff som den interne telleren. Artig å følge med på hva folk leser, men når de ikke følger hverandre...

Gammel

2010-11-05T12:43:00.001+01:00

Denne kom i en e-post fra ei venninne nå på morran.

Gammel!

La de gamle settes i fengsel og de kriminelle på pleiehjem!
De gamle vil da få varm mat, tilgang til bad, hobbyer og gåtur.
Ingen vil rane dem og de får penger isteden for å betale for seg!!
De kriminelle kan få kald mat, ingen penger, være helt alene,
bli slukket lyset for kl 20:00 og få... dusje 1 gang i uka!
(kopier denne å se hvor langt den går)

Tilsvarende tanker kan man gjøre seg om små, nette blondiner på èn meter og åttiseks med mørke stemmer og pene smil. Kamelryttersken har iallfall sett seg nødt til å skrive avviksmelding på en systemfeil hos arbeidsgiveren. Hvordan det går, får du vite ved å lese her

Praktiske utfordringer

2010-11-03T21:32:00.000+01:00

Er ikke så greit alltid. Det å ha med seg ei håndveske som truer med ramle av skuldra ved det minste vindpust er ikke noe Kamelryttersken ser på som en del av det gode liv. Hu tok derfor håndveska fatt og sydde på nye fester til skulderreima her om dagen. Og drasser nå på pensumlitteratur uten å være redd for at veska skal ramle av skuldra. De nye festene vil sannsynligvis holde lenger enn håndveska, men det får hu bare leve med

Arbeidet tok en hel ettermiddag, så det var vel ikke så økonomisk lønnsomt, men på den andre sida så slipper fruen å kjøpe nye håndveske denne uka.

Kamelryttersken lurer på så mangt, og nå lurer a på hvorfor ingen leser om hvorfor motorsykler er hanndyr? Den mest nærliggende forklaringen er i følge fruen at det er så innlysende at ingen har behov for å få det forklart, og ørkendyret har som de fleste andre mannfolk ikke snøring likevel, så ham nytter det ikke å spørre. Men ta seg ut, det kan han :)

Er det et nav?

2010-10-31T16:57:00.002+01:00

Er nok flere enn Kamelryttersken som lurer på om det er et nav, eller bare en samling store bokstaver? N A V

For tanken er jo at det skal være et nav, èn dør å gå inn gjennom når man skal ha kontakt med det offentlige helse- og velferdssystemet. For mange er det ikke èn dør, men mange, fordi når man kommer inn, blir man henvist til en ny saksbehandler, som i sin tur henviser til andre fordi h*n ikke har den nødvendige kompetansen.

Nå er det mange flinke folk i NAV, dèt vet Kamelryttersken av egen erfaring. Men hun har også erfaring for at det er ansatte i NAV som er flinke til å heve lønn, men ikke så veldig mye annet.

Hva man skal gjøre med den situasjonen, at det er lønnsmotakere i NAV som ikke kan jobben sin er ikke så enkelt som å si/vite at de finnes. Kamelrytterskens kjepphest, Kierkegårds ord om Hjelpekunst, at man må være der som den som trenger hjelp er for å hjelpe ham, blir bare mer og mer klare. For som det heter videre hos Kierkegård, "...for så hjelper min merforståen ham (den hjelpetrengende) ikke."

Og det glemmer man lett, det at hjelperen har en merforståen, en innsikt som den hjelpetrengende ikke har. Og ikke minst at hjelperen har kunnskap og forstand til å hjelpe, ikke bare viljen.

Men når man leser om frøkna som risikerer å ikke få arbeidsavklaringspenger (APP) fordi hun blogger mye. Javel? Picxx mener i kommentarfeltet på Karavanseraiet at blogging er en fritidsaktivitet. Både ut fra egen erfaring og fra sin faglige forståelse ser Kamelryttersken at blogging er god egenterapi når man har ting man sliter med, og som man må ha ut. Det å formulere tankene sine, strukturere dem og presentere dem på et forum hvor andre kan lese og også gi tilbakemelding, er en prosess som utvikler og styrker. Og som Gudrun selv sier:

- Jeg vil ikke skrive en deppeblogg. Jeg bruker bloggen som min egen motivasjon og har gått ned 25 kilo. Nav vil jo åpenbart at jeg skulle ha sittet i sofahjørnet og skrevet om hvor jævlig livet er. Da hadde jeg sikkert ikke fått avslag. Jeg blir straffet for å finne en metode for selvhjelp,

Ja, for henne er det en metode for å takle ei tid med mange og store utfordringer. At lønnsmotakeren hos NAV setter spørsmålstegn ved aktivitetsnivået på internettet og ikke tar hensyn til legeerklæringene som er grunnlaget for frøknas søknad om AAP gir grobunn for tankevirksomhet. Det positive er at frøkna får uttale seg før et vedtak blir fattet.

Kanskje man burde innført obligatorisk suspensjon fra kundekontakt og opplæring/repetisjon i Folketrygdlovens §1 for lønnsmotakere i NAV som må realitetsorienteres via dagspressen? Og at de må gjennom en praktisk prøve før de kan fortsette som kundebehandlere?

For man kan noen ganger få inntrykk av at Folketrygdlovens §1 er satt ut av funksjon ved et personlig dekret av den enkelte lønnsmotaker.

§ 1-1. Formål
Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall.
Folketrygden skal bidra til utjevning av inntekt og levekår over den enkeltes livsløp og mellom grupper av personer.
Folketrygden skal bidra til hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg selv best mulig til daglig.

Eller så er siste setningen i §1 skrevet på gresk eller latin i den utgaven av loven enkelte av NAVs lønnsmotakere har til disposisjon.
For vi vil alle klare oss selv, selv en pleiepasient vil gjøre noe av egenpleien selv. Som å ta vaskekluten og stryke over ansiktet med den. Bare det kan være et høydepunkt "Jeg kan vaske ansiktet mitt".
Og det bør en saksbehandler ansatt i NAV være klar over, at mennesket trenger å utføre meningsfyllte aktiviteter, selv om det akkurat nå ikke klarer å gjøre noe produktivt som å gå på jobb eller studere.

Vi vil gjerne tro at denne saken løser seg, for det er ikke noen drømmesituasjon å bli realitetsorientert i Dagbla', men har vi grunn til å tro at dette blir det siste oppslaget om feilvurderinger i NAV?

Denne bomma kan være et eksempel for hvor godt håndverk vi vil at NAVs lønnsmotakere skal utføre. Ikke bare det rent tekniske, men også det etiske håndverket.

Takk til Lykkelise som fortalte om denne historia på bloggen sin.

Nakker og holdninger, utfordringer begge deler

2010-10-27T22:04:00.000+02:00

Kamelryttersken er sykemeldt for en nakke som ikke takler å arbeide med hodet nedover, og har derfor hatt tid til å tenke på andre ting. Holdningene hu møter for eksempel. Og hva som ligger bak holdningene som styrer vår oppførsel mot andre. Selv om det ofte er lite gjennomtenkt det vi viser i hverdagen, i vår daglige omgang med hverandre, er det vel heller sjelden at det ligger no vondt i det? Er vel mer at vi ikke tenker over hvordan det vi gjør virker inn på andre. Og at vi kanskje er mer skeptiske til nye ting enn vi liker å innrømme?

Møte med mennesker, vennskap eller menneskelighet?

2010-10-20T15:35:00.000+02:00

Er litt kos å få skryt :) Men det er viktig å ta skrytet til seg, tillate andre å gi deg skryt. For vi er ikke større enn vi er, og heller ikke mindre, derfor er det viktig å tillate andre å fortelle deg at "Jeg setter pris på det DU gjør".

Har tenkt litt rundt dette med hvordan vi møter andre mennesker. Møter vi dem slik de fortjener, eller avfeier vi dem? Tar vi mot skryt slik at giveren kjenner at han blir verdsatt for å ha gitt skryt? Viser vi at vi syns det er godt å få en liten anerkjennelse i hverdagen?

Men det går også andre veien. Tillater vi at andre forteller at de har det vondt, at den felles historien inneholder "vondter" som gjør at den/de ikke vil/kan fortsette forholdet som har vært?

Uttrykk som "Ta det som en mann" eller "Det kommer du over" er slike som avviser et ønske om å finne løsninger som kan gjøre slike vondter lettere å bære. Kanskje ligger det bak en slik avvisning en forståelse for at man har gjort en feil en gang, og at det nå er utfordrende/krevende å innrømme at man selv var med når dette vondtet oppsto?

Og slike vondter oppleves forskjellig. For noen kan en filleting være et fjell som h*n ikke kommer over. En liten detalj, som andre bare trekker på skuldra av. Noen ganger kan det være nok bare å si "Ja, jeg ser du sliter med dette, hva kan gjøres for at du kan gå videre?" Man har tillat den andre å ha vondt. Noen ganger kan det slippe løs hele syndfloder av ve-klager, og det er en grunn til at vi ikke åpner for andres vondter. Vi vil ikke innvolvere oss. Men andre ganger, når det er konkrete ting som er vondt, kan man på denne måten få rydda unna småting som ligger i veien for fruktbart samarbeid.

Noen klarer ikke å forholde seg til at andre har vondter, men når de selv har noe, får man høre det i alle slags sammenhenger. Ja, de er slik, de er så opphengt i sine egne utfordringer, at avviser at andre kan ha utfordringer/vondter.

Om rot, rydding og MC-ravning på Karavanseraiet

2010-10-16T03:04:00.000+02:00

Kamelryttersken har ikke vært helt på latsida i det siste. Hu har iallfall vært opptatt av få kontroll på rotet og så har a vært og avslutta sesongen for MC-ravnene i Stiftsstaden.

Blogging og STO, eller omvendt

2010-10-12T00:40:00.001+02:00

Var på STO i dag. STO = SpesialTilpasset Opplæring. Fra FPPU har Kamelryttersken krav på seg om ha 9 timer med skolens indre liv. Altså gjøre seg kjent med skolen, hvordan den er organisert og andre avdelinger.
STO er en sånn annen avdeling, med ni elever og ni ansatte som skal følge opp og også undervise dem. I dag var det norsk og matte og kroppsøving. To timer gym. Ikke akkurat den mest utfordrende gymtimen, men hu fikk da beveget seg. Første del av gymen hadde Kamelryttersken ei i rullestol hu sprang rundt med. Tenkte litt sånn at det kunne være artig å få litt vind i ansiktet iallfall, selv om hu ikke fikk stort annet ut av rockeringøvelsen enn å kjenne rockeringen rundt på kropp og arm. Og jenta sa iallfall at hu trivdes. Etterpå var det "Par-sisten" og "Haien kommer". Ikke alle som helt skjønte det med sisten og "Tatt", men det var artig likevel.

I Norsk/matte timene var det mest individuell oppgaveløsning, og det var mest 1 - 1 undervisning.
Satt ei stund med en og leka tallmemory på dataprogrammet "Josefine på skolen". Klarte å få ham til å konsentrere seg om skjermen, hvor mye han kobla av memoryen er vel usikkert. Men han samla seg om skjermen den tida. Var ikke så mye av at han så jentene eller fant på andre ting. Ei stund satt jeg med subtraksjon sammen med ei med CP og nedsatt synsfelt og førlighet i armene. Sia hu var venstrehendt satte jeg meg på hennes venstre side, med et bordhjørne mellom oss. Hadde et oppgavehefte hu holdt på med, og en bunke fargeblyanter. La opp et antall blyanter foran henne, for eksempel 8. Hun talte etterhvert som jeg førte fingeren bortover langs blyantene. Når hun hadde talt til 8 tok jeg bort 5. Ba henne først telle de fem før jeg tok dem bort. På spørsmål om hvor mange som var igjen svarte hun ikke alltid tre, men når vi talte dem fikk hun riktig svar. Etterpå kontrolerte jeg ved å spørre "Hva er 8 minus 5?" Var ikke alltid at hun kobla fra den praktiske gjennomgangen til den abstrakte, men det kom litt etterhvert. Særlig ved lave tall.
På spørsmål fra meg, bekrefta hu at hu så dårlig til høyre, noe jeg la merke til når vi talte, at de lengst til høyre hadde hun større problem med å telle. Når vi flytta blyantene og la dem fra midt foran henne og til venstre så hun bedre.
Snakka litt med læreren om at det var bedre å bruke fargeblyanter med forksjellig farge utvendig (er de jo vanligvis) enn å bruke ensfargede blyanter eller pinner.
1. at det er lettere å se forskjell når man skal telle flerfargede blyanter. Blir lett tull ved den fjerde eller femte når de har samme farge.
2. Ved liten motivasjon er det bedre med flere farger.

Noe som slo meg var at de ikke tok hensyn til synsfeltutfallet. Var en lærling som holdt på ei stund før meg, og hu satt på høyre side, slik at jenta slet med å få med seg hva som skjedde. Enkelte teorier for behandling av kognitiv svikt som dette, mener at man skal utfordre affisert side. Andre vil styrke den friske(ste) siden.
Med en så stor hjerneskade som denne jenta sannsynligvis har, vil hun ha mer igjen for at den sterkeste sida blir styrket. Ved et slag med høyresidig utfall vil det å arbeide med den affiserte siden ha mer for seg, siden den venstre som oftest er lite affisert, og hjernen har flere synapser å spille på hos et eldre menneske.

En annen ting som også slo meg, og som jeg forsåvidt har sett andre steder også, er at man ikke utfordrer elevene mer. På Skoggruppa har jeg fått høre at jeg stiller mer krav til brukerne. Kan være jeg som har for lite tålmodighet og vil ha tingene gjort tvert og med en gang, det kan være at elevene rett og slett ikke har mer de kan utfordres på og det kan være en ubevisst følelse av at de har ikke noe behov for å kunne mer. De må jo ha hjelp til det meste likevel. Vet ikke, men tror det er mer å hente hos alle, hvis man vil. CP og matematikk er en utfordring. Det samme er CP og syn.
Autisme er en helt annen ting igjen.

På bloggfronten skjer det litt også.
Karavanseraiet får flere lesere, og har denne helga hatt rundt 50 unike besøkende hver dag, og har nå 200 forskjellige besøkende pr uke.
Hyggelig det, men det krever at innholdet, kvaliteten på innleggene holder seg opp skal denne trenden fortsette, og det krever jobb med skriving av gode innlegg. denne helga har det vært et rimelig forskjelligartet utvalg av innlegg. Litt på grunn av en diskusjon i blogglandet om sponsing og blogging, litt på grunn av gjesteinnlegg, både på Karavanseraiet og på andre blogger. Og det blir da noen kommentarer også. Ikke så mange, men de er der. Skriblerier om hva som skjer på bloggen har det også blitt, tips om Janteloven og en markering av Nobels fredspris

Har erfaring, søker utfordringer

2010-10-09T21:58:00.014+02:00

1/12 - 2010
Bloggposten er noe endret etter tilbakemeldinger på deler av innholdet.
Fakta som er lagt fram er de samme, men enkelte detaljer er fjernet/omskrevet.

Om det ligger kopier av den opprinnelige bloggposten andre steder i cyberspace fraskriver Kamelryttersken seg ansvar for disse. Hun har ikke lagt ut kopier av den opprinnelige bloggposten andre steder, og har heller ikke tenkt å gjøre det.

Uka har vært rimelig innholdsrik. Praksisbesøk hos Barne- og Ungdomsarbeiderne som er i praksis i barnehager rundt omkring. Tirsdag var det tirsdagsvafler med mye trivelig besøk. Båttur med snekkermesterinnen x2, jobbintervju, høstfest på arbeidsplassen, avlyst MC-tur som kunne blitt årets siste, blogging, enda mer ordlek, gjesteinnlegg hos Aspergman.com og bittelitt pensumlesing.

Kamelryttersken vil gjerne ha mer pasientretta arbeid, som gir utfordringer i møtet med nye pasienter, tilrettelegging for at pasienten kan utføre handlinger h*n ser som meningsfulle. Dagens limbo, med tilnærmet ufaglært arbeid i et trivelig arbeidsmiljø, hvor kollegene setter pris på at det er Kamelryttersken som kommer og hjelper til, er for å si det enkelt kanskje ikke det helt optimale.
Kamelryttersken vil gjerne vite at hu kan noe om hvordan man driver en enhet, og hu sliter med å tilpasse seg rollen som ekstrahjelp. Om det blir bedre om hu driver den, er det ikke mulig å si noe om. 1 Fordi det er ikke hu som driver arbeidsplassen. 2 Fordi det er ikke snakk om nyansettelser 3 Fordi når man er såpass kritisk, har man 1 Fallhøyde lik Niagarafossen 2 For lite ballast til å gjøre jobben, selv om man tror at man klarer og gjerne vil. Det siste er en subjektiv størrelse/oppfatning som måles mot den enkeltes subjektive forståelse av tinger og tanger. At Kamelryttersken likevel er sikker på at hu ville klart jobben, betyr 1 Ikke at andre tror det, 2 At a bare ser overflata av den jobben som skal gjøres. 3 At det ikke er andre jobber med den kombinasjonen av miljøarbeid, produksjon og administrasjon/organisering av arbeid å oppdrive

Det gir utfordringer for fruen. 1 At a ikke trives i jobben (OBS!! er forskjell på I og PÅ, se ovenfor om trivelig arbeidsmiljø) og kjenner på alskens vondter, særlig i nakke/bakhode som legen en gang i urtiden fastslo at gjorde fruen 50 % arbeidsufør i forhold til jobben hu hadde da. 2 At a blir utilpass og biter tenna sammen, med derpå følgende smerter i fortenner og kjeve. Ikke akkurat fordrende for hennes nedsatte gape- og biteevne. Som i utgangspunktet er redusert på grunn av samme forhold fra urtiden som utløste nakke/hodesmertene. 3 For a vil så gjerne gi det a har å gi, og a veit det er mer enn å sage ved og bidra til at brukerne på arbeidsplassen vedlikeholder sitt funksjonsnivå og sine funksjonsevner.

Hvordan håndterer man da en slik utfordring, som ikke er særlig fordrende for Kamelrytterskens helse, hverken på lang eller kort sikt?
1 Fruen er ei utålmodig sjel, som ikke liker å sitte gemyttlig på sin brede bak og vente på at noe skjer. Hu er proaktiv har a hørt i noen sammenhenger. Sikkert riktig og sikkert godt ment av de som sa det :)
2 Som brannslukking fungerer faglærerstudiene greit nok, men det er brannslukking, ikke en permanent løsning. Kamelryttersken har såpass erfaring med arbeidsgivere at a veit at selv om hu våren 2012 har papir på at a er lærer i helsefag, så betyr ikke det fribillett til ei lærerstilling. Og a er ikke helt sikker på om det er der hu skal være, bak kateteret, selv om det hittil har fungert greit når a har undervist med påholden penn. Og nå har a fått ordna med å få tatt all praksisen hu skal ha i vinter, så a slipper å måtte ta no praksis høsten 2011/våren 2012. "Greit med alt som er unnagjort, sa kallen, han banka kjerringa"
3 Stigmatisering er et fint ord som betyr "å merke". Vi bruker stigmatisering ofte om å utelukke eller nedvurdere/diskreditere/desavuere et menneske. Og det kan like gjerne være at et menneske føler seg stigmatisert, altså en indre forståelse og tro for at det er nedvurdert av omgivelsene, som at det faktisk er omgivelsene som nedvurderer vedkommende. Kamelryttersken har følt på begge sidene av dette. I barndommen ble hun ertet ganske så mye, i dag ville vi kalt det mobbing. Hun fant seg selv på gruve (liggende på kne i fosterstilling) i skolegården mer enn en gang, for å unngå de nedsettende kommentarene fra medelevene. Og det er en nederlagsfølelse og en følelse av nedvurdering som hu desverre hadde med seg langt opp i voksen alder. I dag er a i stand til å se forskjellen mellom egen nedvurdering av egne evner/ferdigheter/muligheter og den motstanden hu møter fra mennesker/miljøer/omgivelser mot at hu har vært nødt til å ta valg som andre ikke en gang kan tenke seg at finnes. For mange er det helt utenkelig at noen har de utfordringene som Kamelryttersken har stått overfor og som hu må forholde seg til til daglig. Og det fører til stigmatisering, at fruen blir satt inn på sidespor fordi hu ikke passer inn i det vanlige bildet av ei dame på nærmere femti.
Som nevnt over, hennes erfaring er at det er mennesker i ledende stillinger som ikke vil forholde seg til henne. Mennesker som har mulighet til å parkere Kamelryttersken på et sidespor, som både har gjort det, og forsøkt å gjøre det i kraft av sin stilling.

Etter arbeidsmiljøkonflikten sist høst/vinter gikk fruen noen runder med psykolog og psykiater. Noe tillitsvalgt også anbefalte. Psykiateren stilte Kamelryttersken til veggs og spurte "Vet du at du er sterk?" Det har fruen ikke villet vite, før da. "Jeg er kanskje det?" Det er styrken som a nå ser, som gjør at mange helst parkerer fruen på et sidespor og ikke vil ta i mot det hu har å gi av menneskelig varme, kunnskap og erfaring. I realiteten må hu lære opp hvert enkelt menneske hu møter til å forstå at hu 1 Lukter ikke, er vanligvis ren og velstelt 2 Ikke har noen smittsomme sykdommer, hverken HIV, Hepatitt, Gonnore, Syfilis, Clamydia, Kyssesyke eller Munn- og Klovsyke. Det hender at a får utbrudd av smittsom munndiare, men det er en realtivt ufarlig lidelse i denne sammenhengen 3 Kler seg etter vær og føre 4 Er høflig, respektfull og oppfører seg ordentlig i selskap med voksne mennesker 5 Snakker et forståelig språk uten for mange adjektiver for å forsterke sine utsagn 6 Er faglig dyktig og profesjonell. Først når hu har fått lært opp menneskene hu treffer i dette, da først klarer de å se forbi holdningene sine, og godta Kamelryttersken som en de kan forholde seg til på et normalt vis. Og det blir slitsomt over tid å stadig måtte forsvare seg og sine valg overfor mennesker som i utgangspunktet skjønner dette, men som ikke vil/kan/klarer å se forbi angsten sin for små nette blondiner på en meter og åttiseks. Man tror jo liksom at norske nordmenn i år totusenogti etter kristi fødsel, er kommet lenger i sin utvikling. At forståelsen for at mennesker kan ha mange forskjelige utfordringer er mer utviklet.
4 Dama har en erfaring og en kompetanse som matcher mye av det hu har møtt som helsearbeider, likevel vil ikke organisasjonen bruke den kompetansen den blir tilbudt og delvis også betaler for å ha gående. Stygt sagt? Kommer an på fra hvilken vinkel man ser på utfordringen. Fra Kamelrytterskens vinkel er stigmatisering og følgene av den, en like riktig påstand som å si at det er ikke stillinger du er kompetent for som er ledige. Det fruen møter når a søker på ledige stillinger i organisasjonen er at enheten som steller med overtallige må ta kontakt med aktuell arbeidsplass og forklare dem at her er det en kapabel søker som har fortrinnsrett. Først da blir a innkalt til intervju og får en mulighet til å presentere seg og sitt pene smil. Og møter kanskje en enhetsleder som ser på intervjuet som et pliktløp.
5 Ei løsning som lå i lufta ei stund på ettersommeren var 60 % studiepermisjon med lønn. Det enheten som steller med overtallige antydet var at siden NAV betaler 2/3 av lønna, burde det være akseptabelt å gi tilsvarende permisjon siden organisasjonen ikke har passende arbeid pr dato. Men det gikk visst ikke likevel. Og det er forsåvidt ikke så rart, når man har litt kjennskap til organisasjonens permisjonsreglement.
6 Arbeid i privat sektor, har vist seg like utfordrende å skaffe som i offentlig sektor. Om årsaken er alder, utfordringer med å formidle at fruen har relevant kompetanse eller at små, nette blondiner med mørk stemme ikke er etterspurt på arbeidsmarkedet for tiden, er vanskelig å si. Realiteten er iallfall at søknadene ikke gir resultat. NAV's tafatte forsøk med formidling førte heller ikke fram. Eneste som kom ut av det, er at på et firma hvor fruen var på tiltak fra NAV, i dag kan argumentere med at "Hun var på tiltak her, og kan derfor ikke arbeide her". Det argumentet fikk fruen formidlet via sin saksbehandler på enheten som steller med overtallige. Det samme sier leder for et annet firma. Han kalte like godt inn Kamelryttersken til samtale for å forklare prinsippet sitt. At siden en av hans medarbeidere hadde gjort en kartlegging av arbeidsmiljøet som fruen måtte forlate, kunne hun ikke få hospitere i hans firma. Hadde med vedkommende medarbeiders integritet å gjøre. Ble omtrent samme argumentasjon som fra det andre firmaet. Er ingen grunn til å utfordre disse argumentene, Kamelryttersken må bare ta dem med seg, og prøve å forstå hvordan hun kan bruke den lærdommen for å komme videre.

Tillegg 10/10 Argumentet med at Kamelryttersken ikke kan arbeide på førnevnte firma fordi hu var der på tiltak i 2006 tåler å bli diskutert. Fruen var i tiltaket "Arbeid med bistand" i to - tre måneder og var fysisk i firmaets lokaler fire eller fem ganger. Rent praktisk fikk a hjelp til å rette opp CV'n, utover det hadde hu ikke kontakt med firmaet, og ordna seg i løpet av den perioden fast arbeid selv. Skulle man flytte det argumentet over til for eksempel NTNU, ville det vært et helt annet universitet, for da kunne ikke NTNU-kandidater undervise der. Om det ville vært bra eller dårlig for NTNU er uvisst, men realiteten er at NTNU-kandidater har like stor sjanse for jobb på NTNU som søkere fra andre læresteder, og det er kanskje flere av de ansatte på NTNU som er hodejaktet til den stillingen de har?

7 Kamelryttersken vil gjøre rett for lønna si. For henne er et alternativ som uføretrygd lite aktuelt. Selv om det nærmest var automatikk i uføretrygding for mennesker i hennes situasjon for ti - femten år siden.

Erfaring søkes, gode betingelser

2010-09-30T23:25:00.003+02:00

Prøver å få lest et kapittel, gjerne to hver kveld av pensum. Denne uka er det Hiim og Hippes "Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere" som har vært kveldslektyre. Blogging tar litt tid. I går var det et gjesteinnlegg på Karavanseraiet som tok litt tid å legge ut, og i dag ble det et blogginnlegg på "Kjøkkenet" om middagsplanlegging med link til nevnte gjesteinnlegg. Alle karavanserai med respekt for seg har et kjøkken, og det utnytter nettverksmulighetene man har. Det å blogge har no med at man har no man vil ha sagt, og at noen, helst alle skal lese det. Og da er det å se etter muligheter for å få vist fram bloggen og få folk til å lese det man skriver. Sånn krysslinking mellom flere blogger gjør at man får mer oppmerksomhet fra søkemotorene og dermed øker sjansen for flere lesere. Og så var det å ta vare på de som allerede er innom bloggen relativt regelmessig, de må også få sitt i form av nye innlegg.

Har hatt to undervisningsøkter denne uka, og skrevet ditto veiledningsdokumenter. Men har så liten oversikt over pensum enda, at det blir lite faglig begrunnelse av det jeg planla å gjøre.
Men plukka opp litt fra Hiim og Hippe (2009) i dag. Sikkert mye for at det var et konkret eksempel på hvordan undervisning i løft kunne vært gjort (side 95).
Og det fikk Barne- og ungdomsarbeiderne undervisning i denne uka.
Det jeg gjorde var å ta det teoretiske grunnlaget med utgangspunkt i en modell av en rygg fra kateteret, med tekst på powerpoint bak meg. Og så fikk elevene prøve å løfte en 10 kgs kasse fra gulvet, opp på pulten og ned igjen.
Hiim og Hippe foreslo å la elevene instruere hverandre, noe som sannsynligvis ville vært mer effektivt. Men det hadde krevd flere kasser, noe jeg ikke hadde tilgang til. Med flere kasser kunne de arbeidet gruppevis, og de hadde fått med seg mer av teknikken og mer om hvorfor løfte med rett rygg.

Ser at jeg er vant til å få alt stoffet servert fra kateteret og det er kanskje ikke det beste i den klassen jeg underviser i nå. De hadde gruppearbeid om hygiene og smittevern på tirsdag og sa klart etterpå at de likte bedre å arbeide på den måten.

Tenkte jeg skulle prøve etter praksisperiode og prøveeksamen å få til mer gruppearbeid på de temaene vi skal ha da. Får ca seks undervisningsøkter mellom prøveeksamen og jul, og der må det være mulig å få dem mer engasjert i egen læring. Da har de vært i praksis og kjent på hva det vil si å være Barne- og Ungdomsarbeider, og prøveeksamen vil fortelle hva de ikke har fått med seg av teorien.

Snakka med læreren på Aktivitørlinja på Brundalen i dag. Hu kunne godt tenke seg å få inn en Ergoterapeut som praktikant i vårsemesteret. Vi ble enige om at jeg lager et forslag til hva jeg kan bidra med, og så diskuterer vi mer detaljert ut fra det. Er snakk om tyve timer, og det kan være en passe ramme for et prosjekt hvor de kan arbeide med temaer som overlapper mellom Ergoterapeutens arbeid og Aktivitørens. Læreren snakka om hjelpemiddelformidling, og det kan være et utgangspunkt. Behovet for kartlegging av aktivitetsmuligheter og tilrettelegging. Tenker litt på å fokusere på at hjelpemiddelet bare er et verktøy for å kunne utføre en aktivitet. For eksempel er en rullestol et forflytningsverktøy som rullestolbrukeren bruker istedet for å gå det stykket. Altså at han går på fire hjul istedetfor på to ben.

Men for å kunne legge til rette, må man kartlegge. Foreløpig navn på prosjektet er "Tilrettelegging for aktivitet", det ble ikke helt godt, men kan være et utgangspunkt.
Har noen ideer for innhold, men de må modnes litt før de kan blogges.

Erfaring ja, undervisningserfaring er mangelvare, men ser at Hiim og Hippe gir mye å reflektere over som gjør at jeg kan utnytte de få timene jeg har hatt klasseundervisning til å kompensere for den erfaringen jeg foreløpig ikke har, men som jeg trenger i undervisningssituasjonen.

Tirsdag, oppgaver, preik og løkker

2010-09-28T19:47:00.004+02:00

Tirsdager er litt dumme dager, har undervisning fra 12.15 og ut dagen. Var ferdig med forberedelsene til dagens undervisning i går. Så formiddagen i dag ble brukt til å pusle litt med Karavanseraiet. Skrev en oppfølger til blogginnlegget fra i går, som ble lagt ut på Kamelhiet, og ordna med svar på kommentarene på innlegget om Xantippe som var med i Petunias ordlek. Hyggelig å få kommentarer og tilbakemelding på det nye utseendet.

I ettermiddag ble endelig ørkendyret vaska og stelt litt med. Nå har han fått seg ei rose på vindskjermen. Nesten som KGB (Kara Gutta Boyz) noen ganger har ei rose i knapphullet :)

Gikk relativt greit med undervisninga i dag. Selv om det på tirsdag er fem timer som skal fylles med fornuftig innhold.
Begynte med en time oppfølging fra i går. Da hadde vi om arbeidsmiljø og HMS. Hadde lagt opp til for lang forelesning, ble mer enn en time preik fra kateteret, og det var i meste laget for stemmenmin og tålmodigheta til elevene. Hadde tenkt ca halve timen med preik og at de jobba med oppgaver i læreboka resten av timen. Men det fikk jeg bare til i andre time. Da var det om eget ansvar for egen helse. Og mer spesifikt om rygg og løfting. Alle fikk løfte en bruskasse med ti kg sukker oppi. For å få en ide om hvor mye ti kg faktisk er, og forstå hva det vil si å løfte med rett rygg. Så i dag fikk de fortsette med oppgavene i læreboka de begynte på i går, og så tok vi et kvarter muntlig gjennomgang av oppgavene. Snedig at det er tre av guttene som svarer på alle spørsmålene, mens jentene må ha direkte spørsmål før de åpner munnen. Kjeftamentet går da ellers på høygir hos de som er mest østers i timene...

De tre neste timene brukte vi til gruppearbeid om hygiene og smittevern. De skal ut i praksis neste uke, og må ha med seg det mest grunnleggende før de kan slippe løs i barnehagene.

Oppgaven de fikk så slik ut.

Betennelsesreaksjoner
Hodelus
Smittsomme barnesykdommer
Læreboka side 110 – 113

Diskutèr emnene i gruppa. Hver elev skal skrive 8 – 10 setninger om et av emnene. Til slutt skal gruppa legge fram for klassen det de har kommet fram til. Bruk gjerne rollespill

Etter framføringa skal ei av de andre gruppene vurdere gruppas framføring.

Gruppe 2 vurderer framføringa etter følgende kriterier

Faglig innhold
Framføring
Kreativitet

Med seks grupper fikk vi med hele kapittelet, siden hver gruppe fikk et tema.
Alle, bortsett fra ei gruppe tok oppgaven seriøst og jobba godt med stoffet. Den siste gruppa laga et rollespill om smitteoverføring, men gjorde ikke noe skriftlig. Rollespillet var godt, og de fikk fram poenget sitt, men de fikk ikke fram resten av oppgaven. Ble til at de får anmerkning for det.

Ble litt rot med organiseringa, ikke alle som fikk med seg at de skulle vurdere ei av de andre gruppene, og yours truly hadde ikke tatt med hvem gruppe X skulle vurderes av, bare at gruppe Y skulle vurdere X. Men ordna opp i det med å skrive det på tavla. De hadde litt trøbbel med vurderinga først, men syntes etterpå at det var bra å jobbe slik.
Siste halvtimen brukte vi til en "Løkke"-oppgave fra læreboka om temaet vi hadde i går. De fikk lapper med et svar og et spørsmål. Den som hadde svar på spørsmålet som ble stilt, svarte og spurte deretter spørsmålet som sto på lappen de hadde fått. Slik gikk det rundt til alle hadde svart. Rota det litt til, med at jeg ikke hadde satt opp spørsmålene slik at jeg kunne spore svarene og dermed få rett svar på rett spørsmål. Og enkelte av svarene passet til flere spørsmål. Men det ordner seg neste gang. Når vi får til en slik oppgave, tror jeg det kan bli litt artig for elevene.

Ser at jeg klarer å organisere undervisninga bedre, er fremdeles ting som kan forbedres og gjøres bedre. Veilederen er fornøyd høres det ut for, og hun er med i undervisningen på en god måte som støtter elevene. Selv om det også er for å fylle ut ting jeg ikke tar med. Og det er godt å ha den støtten, blir en mykere overgang til når jeg skal stå alene med 30 elever i fem timer i strekk.

Neste undervisningstime er ikke før etter at elevene har vært i praksis. Og da har jeg de to første timene på mandag. Elevene er fulle av sine opplevelser i praksisen.Da har jeg tenkt å ta en versjon av den presentasjonen av oss selv vi hadde i didaktikk-klassen. Èn elev forteller makkeren sin hva h*n opplevde i praksisen. Makkeren gjenforteller det til to andre. Til slutt tegner makkeren det h*n har gjenfortalt. Vi henger opp alle tegningene og de forteller hverandre hva de har gjort. Må be dem om tenke på/ta med ting de har opplevd som henger sammen med det vi har undervist i om helsefremmende arbeid. De får skriftlig prøve dagen etter i teorien vi har gått gjennom før praksis, så må prøve å bevisstgjøre hele tiden.

Energibalanse

2010-09-25T23:02:00.000+02:00

Spotify spiller Dolly Parton og Kamelryttersken ligger som et slakt i go'stolen.
To dager med dugnad i borettslaget tar på en styreleder, men det ble bra. Alle veggene i fellesarealeneer nymalte og fine.
At sist uke var fyllt med bli-kjent-leker og studier setter jo også sine spor i fruens energibalanse.

Refleksjoner over første samling FPPU 2010 - 12

2010-09-23T23:09:00.000+02:00

Er flere som har stilt spørsmål ved behovet for så mye "lek" på den første samlinga. De tre første dagene gikk med til "Bli-kjent-leker" og lagbygging og så videre. Altså aktiviteter som så ut for å være lite praktisk retta mot den teorien som vi skal gjennomgå i pedagogikk og didaktikk.
Kamelryttersken opplevde de tre første dagene som overveiende positive, eventuelle negative ting går på egen innsats. Som det ble sagt under gjennomgangen av kravene til praksis, at det er en utvikling gjennom studiet fram til å bli lærer, og at praksisen er en viktig del av den utviklingen. Men det er også en viktig del av den enkeltes utvikling som lærer, sannsynligvis den viktigste, at man kan reflektere over egen innsats og tilgenelse av fagstoff. Enten det er "Bli-kjent-leker" eller det er ei forelesning i didaktikk man funderer over. Forelesningene på samlingene vil uansett bli ressursforelesninger hvor studentene får innblikk i hvor de skal hente nødvendig fagstoff. Det faglige må de lese og studere seg til mellom samlingene. Det kan studentene ikke regne med å få på den korte tida samlingene varer. Samlingene må mer brukes som pustehull hvor de får mulighet til å se oss selv som studenter og får snakket med de andre på kullet om ting som vi er opptatt av. Slikt "likemannsarbeid" er like viktig som forelesningene.
En direkte effekt av lagbygginga de første dagene, var at når studentene fikk inndelinga i basisgrupper i yrkesdidaktikken og fikk utdelt arbeidskravet for høsten, da begynte de rett på oppgaven uten den vanlige runden med å bli kjent med hverandre i gruppa. Selv om det i Kamelrytterskens gruppe er ei fra hver seminarklasse som ikke kjenner hverandre fra før. All lagbygginga de første dagene hadde gjort dem trygge nok til å begynne å arbeide konstruktivt med arbeidskravet med èn gang.
For Kamelryttersken ser det ut som at de tre første dagene gikk med til å gi studentene trygghet. Ikke bare på hverandre, men også på seg selv. En trygghet de trenger som lærere. Lagbygginga var selvsagt også med på å bygge deres bevissthet om seg selv som et kull med lærerstudenter, noe som er viktig i deres utvikling som lærere. Studentene har noen de stoler på som de kan snakke med om utfordringer i løpet av studiet. Ikke bare på samlingene, men også mellom samlingene.
For det er noe med å se seg selv som lærer. En av medstudentene sa det veldig fint "Jeg vil ikke se på meg selv som lærer, men som en fagutøver som lærer bort faget mitt". Det er hennes utgangspunkt, som er riktig for henne. Kamelryttersken ser på seg selv som lærer når hu er i klassen med Barne- og Ungdomsarbeidere, ikke Ergoterapeut. Men hu bruker sin fagkunnskp som et ledd i både den didaktiske og den pedagogiske biten av lærergjerningen. For det er kompetansen hennes som Ergoterapeut hu bygger på, selv om det er snakk om å undervise i hva omsorg og sosialt samspill er. Hadde settingen vært en forelesning på Ergoterapeututdanningen på HiST, hadde hu vært en Ergoterapeut som lærer bort sin oppfatning av et emne i ergoterapien til andre Ergoterapeuter. For Kamelryttersken må se på en ergoterapistudent som en fagfelle, selv om han enda ikke har bevist at han kan nok om faget til å praktisere. På samme måte som hu må se på seg selv som faglærer fra det øyeblikk hu begynner på FPPU. Det samme gjelder for Barne- og Ungdomsarbeiderne hu underviser, de ER Barne- og Ungdomsarbeidere, selv om de er urutinerte og har et stykke igjen til fagbrevet. Det må Kamelryttersken formidle til dem og få dem til å se seg selv i den rollen. Det betyr at hu ikke kan kalle dem elever eller seg selv student, men lærer. Og det er en god følelse

Enda en dag på ped.sem.

2010-09-22T16:41:00.001+02:00

Litt artig at de holder på seminar som begrep på Dragvoll.
Fram til iallfall siste krig, ble jo de som hadde lærerutdanning kalt for seminarister, og ped.sem kandidat var en helt vanlig betegnelse for studentene på det pedagogiske seminar.
Kull 2010 - 12 på FPPU er delt inn i tre seminarklasser, og navnet er like mye for å markere de historiske linjene i lærerutdanningen.

Idag var det yrkesdidaktikk på timeplanen, men det ble en ny runde med bli-kjent-lek og enda mer praktisk informasjon. Viser seg at fruen får to basisgrupper å forholde seg til, ei i yrkesdidaktikk og ei i pedagogikk. Og første arbeidskrav ble annonsert i dag, men ikke satt i verk. Det skjer visst i morgen...

Ellers var det litt om anbefalt litteratur. og en masse sjabbing.

Var ei av de yngre fruerne som lurte litt på hensikten med å ha så mange bli-kjent-leker og forelesninger som ikke var helt tydelig sånn-og-slik-gjør-du-når-du-står-på-kateteret. Kamelryttersken har fundert litt på det, og tror at det har med å bli trygg å gjøre. Er man ikke trygg i klasserommet blir man heller ikke en god lærer. For hu kjenner på seg selv etter tre dager på Dragvoll sammen med hundre nye mennesker at hu har blitt mye tryggere i den sosiale interaksjonen med medstudentene. Og det er en god følelse, hu tør å ta kontakt for a vet at hu sjøl står for seg og sitt, og da kan a gå inn i dialog med andre som a ikke er kjent med på en helt annen måte.

Fra ergoterapiutdanninga er a vant med begrepet "ressursforelesning". Altså ei forelesning som har til hensikt å gi studentene ei oversikt over tilgjengelige ressurser for et bestemt tema. Ei slik ressursforelesning har også til hensikt å gi studentene input slik at de begynner å bruke egne tanker om temaet, bevisstgjøre dem på hva de må tenke på. Var ei slik om stemmebruk her om dagen. Og den virka nok litt malplassert sånn innholdsmessig. Men tror nok at Logopeden som holdt forelesninga hadde som mål å bevisstgjøre oss lærere inn spe om å ta vare på stemmen vår og være klar over at den er en av lærerens viktigste instrumenter.

Det å studere kan være en utfordring for økonomien, men trang økonomi er ikke akkurat noen ny tilstand i heimen, men fruen har da lært litt om å takle sånne små utfordringer. Og noen av knepene har a delt ut med rund hånd på Karavanseraiet

Enda en første skoledag

2010-09-20T20:55:00.001+02:00

Kamelryttersken har som kjent begynt med pedagogikkstudier, og i dag var det offisiell start med oppmøte på Låven på Dragvoll, registrering, mingling og en bråta med praktiske opplysninger. + ei forelesning om læring og samarbeid eller omvendt.
Fruen er faktisk litt stolt over at a klarte å ta kontakt med medstudenter for bare å være sosial og bli kjent. Var 100 stykker som var tatt opp på FPPU (Fleksibel Praktisk Pedagogisk Utdanning) 2010 - 12. Rektor som ønska velkommen var fornøyd med søkningen til studiet og at hver tredje søker var tatt opp. Noe han mente måtte borge for kvaliteten på oss starta i dag. Noe annet han var fornøyd med, var at han hadde vært på Harvard i USA som regnes som verdens beste universitet og lagt fram forskninga si i pedagogikk. For Kamelryttersken så det han presenterte ut for å være ganske så logisk. Så han har nok grunn til å være fornøyd med det han gar funnet fram til.

Sånn i første omgang har a tenkt å klare seg med biblioteket, og ikke kjøpe bøker. Har litt med økonomien å gjøre. Akkurat i dag var det veldig enkelt.
Fordi den boka som vi skulle bruke denne uka var utlånt og reservert og bokhandelen på Dragvoll var utsolgt før en tredjedel av klassen hadde rota seg så langt som ned dit. At pensumlista i Pedagogikk ikke var lagt ut på it's learning sist uke gjorde at fruen bare hadde vært og lett etter pensumsbøkene i didaktikk som er læren om å lære såvidt hu har forstått. Men sånn er det bare med den saken.

Som a var inne på nå sist har helga vært rimelig sosial. Lørdag ble det til at a hjalp Scooterføreren med å feire bursdag. Som karfolk flest hadde han ikke planlagt no spesielt, bortsett fra at han skulle ut å spise. På spørsmål fra Kamelryttersken kom det fram at han skulle på Kaktus for der var det god mat, om a ville være med? Ja, klart det. Hu kunne jo ikke la karen sitte alene på bursdagen. Så de fikk seg en hyggelig middagg med god mat og trivelig betjening. Scooterføreren brukte iallfall ti minutter på å skryte av maten og betjeninga, så serveringsdama ble jo helt overveldet og visste ikke si arme råd tilslutt. Men det var vel fortjent, god mat (plankebiff), lekkert servert og som sagt ei blid og trivelig serveringsdame.

Ha en fortsatt trivelig dag :)

Ukeslutt?

2010-09-18T13:25:00.000+02:00

Laang uke egentlig. Mandag hadde Kamelryttersken sine to første undervisningstimer, sånn ene og alene ved kateteret. Hva er omsorg? sto det på lerretet bak henne. Og elevene fulgte da med, for ikke si at selvfølelsen steig når veilederen mente på at det var gode ord Kamelryttersken kom med, og at de burde notere seg dem. På PC'n som lå pent sammenslått på pulten. For lærerinna in spe er litt streng sånn. Hu vil ikke dele oppmerksomheten til elevene med en skjerm.

Tirsdag var det fem timer og Kamelryttersken hadde forberedt oppgaver til rollespill om omsorg og sosialt samspill. Elevene var kreative og kom med enkle løsninger på oppgavene, men tida gikk da så alt for fort, men vi rodde det da i land med repetisjonsoppgaver og litt småprat.

Neste uke er det maratonøkt på Dragvoll med forelesninger. Blir sånn offisiell studiestart, så hu har vært på biblioteket og fått i noen pensumsbøker. Men så var det designet på Karavanseraiet som ikke var helt sånn som hu egentlig vil, så de brukte a en hel torsdagskveld på å få på plass. Uten at a ble mer fornøyd av den grunn. Hverken med design eller leseinnsats.

Fredag kom Kamlerytterskens faderlige opphav med Hurtigruta, så da troppa hu opp sammen med Eldstemann og X'n for å spise frokost ombord og se til at han hadde det bra på turen. Opphavet blir 90 i dag, og feirer med en rundtur. Ikke Hurtigrutas, den er bare en del av turen. Neida, han skal først til Bergen, videre med hurtigbåt til Stavanger og tog derfra rundt Sørlandet og helt opp og hjem igjen. Han lova å ta en dag i Stiftsstaden på vei oppover, så da blir det litt mer familiedrama.

Fredagen gikk litt slag i slag. Borettslaget skal male oppgangen og da må det vaskes. Og vaskefirmaene få en sjanse til å gi tilbud på rundvask før det kan males. Og med samlingsstund på skola hos Minstemann ble det litt mer hektisk enn først planlagt. Men det ble da et legebesøk for å få forlenga sykemeldinga. Noe som roa dama ganske så betraktelig, for a rissikerer ikke den fysiske helsa si for en arbeidsgiver som parkerer a med arbeidsoppgaver som hu kunne gjort uten fem års høyskole/universitet.

Fredagskveld/natt var det dans på programmet, noe som a like godt skreiv et blogginnlegg om i to - halv-tre tida på nattmorran.

Fredags formiddag (innimellom vaskefirmabesøk og lege) fikk a også ordna med ordleken til Petunia- W er ikke helt enkelt men, "Wikipedia er min venn" sier Kamelryttersken, så det ble da no på dobbelt-v likevel. Mange trivelige kommentarer ble det òg.

Og i kveld skal a på date, så hu har da no å holde på med om dagan.

Lojalitet kontra parkering og overtallighet

2010-09-16T12:19:00.000+02:00

Er noe i begrepet lojalitet som ikke alltid kommer fram eller som blir tatt hensyn til. Er noe med handling og konsekvens, og noe med hvem som er lojal og overfor hvem. Kamelryttersken funderer over mangt og mye, "Hu har sånt å gjøre, og sånt å føre" som Askeladden sier. Som nå på Karavanseraiet, hvor hun tar opp dette med lojalitet overfor overtallige i en offentlig organisasjon. Arvid mener i en kommentar at dette er viktige spørsmål uten enkle svar. Noe det forsåvidt er, men når man går ned på grasrota til den enkelte, er vel svaret enkelt likevel? Alle vil ha meningsfullt arbeid, og syns nok at når man får full lønn, da burde man også få brukt kompetansen sin for å gjøre rett for den lønna.

For det er ikke noe særlig å gå og heve full lønn uten å ha tilfredsstillelsen av å ha fått gjort noe den dagen. Man har kanskje lagt ned mye arbeid i en solid utdannelse med arbeidsgivers velsignelse og så blir man tilbudt arbeidsoppgaver som krever minimalt av den kompetansen man sitter inne med og som man vil bruke og utvikle. Og man ser at arbeidsgiver bryter med egne føringer for overtallige, det er heller ikke en god følelse. For det er noe med den lojaliteten man både er pålagt overfor arbeidsgiver og som man faktisk føler. De fleste opplever at den går begge veier, men gjør den det?

Dikt og forbanna løgn

2010-09-11T22:58:00.001+02:00

Er litt artig med sånne ordtak. Er ikke alle som kjenner dem, eller forstår betydningen sånn uten videre. Som i kveld. Minstemann hadde med seg en diktafon og har i dag drevet og tatt opp Eurovision Song Contest som han har på DVD. Var koselig å høre på hvordan han kommenterte etterhvert. Riktig så profesjonelt var det.
Og nå til kvelden ble det litt snakk om den diktafonen, om yours truly kunne bruke den og så videre. Og hu klarer jo ikke å la en sjanse til et ordspill gå fra seg, så i en eller annen forbindelse mente hu at det var da "Dikt og forbanna løgn". Men den klarte ikke Minstemann å få med seg, den ble for abstrakt.
Abstrakt er det på Karavanseraiet også, for Kamelryttersken har filosofert over det å arve eller eie meningene sine. Og sett det i forhold til en pågående debatt på Marias metode om hvordan helsepersonell skiller snørr og bart i møtet med brukere av deres tjenester. Debatten går også på hvordan brukerne føler seg verdsatt av helsepersonellet de møter på sin vei gjennom hjelpeapparatet.

Lærerprofil høst 2010

2010-09-08T18:53:00.001+02:00

Kamelryttersken har begynt å studere pedagogikk, og før forelesningene begynner skal hu ha levert en oppgave kalt Lærerprofil. Hu er litt sent ute, for a er ikke helt på bølgelengde med NTNUs intranett etter en del uheldige hendelser under siste runde med studier ved nevnte høyere læreanstalt. Men nå fikk a da endelig brukernavn og passord til å fungere sammen, så det ble.

En slik oppgave blir lett en øvelse i selvinnsikt, noe Kamelryttersken begynner å få litt innsikt i. Slike øvelser, altså. Hvordan det står til med selvinnsikten derimot er det ikke fullt så enkelt å si no innsiktsfullt om.

Oppgaven besto av fire spørsmål, og med sin subjektive innsikt i egne tanker og væremåte svarte Kamelrytterske så godt hu kunne.

1. Hvorfor vil jeg bli lærer?

Hu ble en gang i tenårene spurt av ei klassevenninne om Kamelyttersken skulle bli lærer, slik som foreldrene hennes? De var lærere på skola i heimbygda og var begge håndverkere/lærere av utdanning.Nei, det skulle Kamelyttersken da altså ikke, dèt var helt sikkert, det trengte hu ikke spørre om, for det var ikke aktuelt. Og det spørsmålet slo Kamelyttersken fra seg opp gjennom hele voksenlivet fram til nå.
Det Kamelyttersken ikke slo fra seg, var gleden av å formidle, å undervise, fortelle om hvordan ting kan gjøres og ikke minst hvorfor. Den gleden har hu hatt hele tiden, fra hu først kom i kontakt med ufaglærte og måtte «oppdra» dem slik at de kunne begynne å forstå hva jobben gikk ut på og derfra utvikle sin evne/mulighet til å utføre det arbeidet de hadde tatt på seg. Det førte til en utvikling i egen evne til å formidle faget, først nokså nølende og tvetydig, som nyutdannet Agronom. Etterhvert som erfaringa i faget vokste, kunne Kamelyttersken formidle det hu kunne på en bedre og mer effektiv måte.

Og nå etter å ha tatt Ergoterapeututdanning og Master i Organisasjon og ledelse, samt fått praktisert som Ergoterapeut på forskjellige steder kjenner Kamelyttersken på at det blir riktig å ta et skritt til, og få en pedagogisk bakgrunn for hvorfor hu gjør sånn og slik når a underviser i for eksempel Forflytningsteknikk til pleiepersonalet, eller veileder en student.

2. Hva slags lærer ønsker jeg å bli?

Kamelyttersken vil være en lærer som får elevene til å utnytte sine egne ressurser, som klarer å hjelpe dem til å tilegne seg stoffet og gjøre det til sitt. Slik at de ikke bare ramser opp en masse fakta, men klarer å kombinere fakta med egen forståelse. Hu vil vise dem stolthet over det faget de skal tilegne seg, slik at de ser at stolthet over eget fag også utvikler dem som menneske. At de ser at også de er en nødvendig del av ikke bare sitt eget liv, men også til de rundt dem. Og ikke minst vil Kamelyttersken at hennes elever skal lære seg å tenke selv og ha en solid bakgrunn for sine egne gjerninger og meninger, både som fagutøvere og som mennesker.

3. Hvilke sterke og svake sider tror jeg at jeg har i forhold til det å bli lærer?

Kamelyttersken

- har masse humor, også på egne vegne.
- er rolig, og viser respekt og trygghet på seg selv.
- har faglig tyngde og bredde i form av 30 + års arbeidserfaring som er bakket opp av en solid utdanning fra flere fagfelt. Hu har oversikt og ser enkeltpersonen.
- kan bli veldig detaljfokusert, og dermed slippe hovedmålet av syne. Men når hu ser at dèt har skjedd, klarer hu raskt å få overblikk og få ting til å gli i riktig retning igjen.
- kan være langsint, særlig hvis noen har misbrukt tilliten hennes
- kan bli for overbærende, selv om a nok i det senere har begynt å stramme inn og sette større krav til hvordan ting skal være, i takt med at hu har forstått mer av hva hu har bidra med og hva hu må gjøre for at hennes bidrag skal bli tatt i mot
- stiller store krav til seg selv, noe som kan føre til at hu stiller alt for store krav til sine omgivelser. Siden hu selv er dyktig, «vet» hu at også de hu samarbeider med er like dyktige, og det kan føre til at Kamelyttersken tror de klarer ting de ikke har sjanse til å klare. Det kan også føre til at hu ikke kommuniserer godt nok hvordan hu oppfatter en situasjon og hva hu vil gjøre.
- skriver godt, men hu formulerer seg ofte krøkkete og komplisert når hu skal fortelle noe muntlig
- har vansker med å avslutte en ting, og det kan bli til at hu må avslutte noe veldig fort, slik at avslutningen ikke står i stil til begynnelsen. Men siden begynnelsen var godt gjort, går det som oftest bra likevel, men uten den siste finishen som skiller en utmerket jobb fra en som er godt uført.
Alt dette er sterke og svake sider som Kamelyttersken ser vil virke inn på henne som lærer, i større og mindre grad, alt etter situasjon og omgivelser. Et negativt trekk kan noen gang virke motsatt, uten at man egentlig helt kan si hvorvor. Og vice versa.

4. Hvilke forventninger har jeg til PLU, FPPU-studiet og praksisskolene?

Kamelyttersken stiller ikke med forventninger til disse studiene. For hu tror ikke forventninger vil gjøre studiene bedre, enklere eller raskere.
Det å være lærer er for henne noe man er, og det vises mer eller mindre tydelig i hvordan man forholder seg til sine omgivelser, og hvordan de forholder seg til deg som person.
Det Kamelyttersken vil med disse studiene, er å styrke sin egen forståelse for hvordan hu skal formidle faget sitt på en forståelig måte. Både teknikker for formidling, men også på det menneskelige plan, hvordan vise at det er Kamelyttersken som er læreren og dermed også leder for klassen/gruppa/eleven i undervisningssituasjonen. Til det trenger a gode redskaper, og de vil hu utvikle i gjennom pedagogikkstudiene i samarbeid med praksisveileder og PLU/FPPU.

Er noen utfordringer ved det å bli faglærer, og det er nok ikke så dumt å ha diskutert litt med seg selv hvorfor man vil bli lærer, og hva man har å bidra med som lærer. Om Kamelryttersken blir å reflektere så mye over akkurat disse spørsmålene de neste to årene mens hu holder på med studiene er kanskje ikke så sannsynlig, men hu håper at selvinnsikten skal blomstre og sette frø gjennom studiene slik at hu kjenner seg selv godt nok til å ta ansvaret for sin lærergjerning når den tid kommer.

At dama er glad i heimplassen sin, er et faktum til sorg og glede. Hu kan ikke være mer en tre dager heime før a må rømme. Lengre opphold vil føre til gråt og tenders gnidsel, utfylling av flyttemelding og en måned kortere MC-sesong. Derfor blir det bare korte visitter i den fedrene heim. Som nå i sommer, hvor hu gikk seg en fjelltur og den deler hu med Karavanseraiets lesere her

Sykemeldt? Javel og hva så?

2010-09-02T18:44:00.003+02:00

Ligger et papirark på spisebordet som det står FOLKETRYGDEN på. Litt lenger ned står det VURDERING AV ARBEIDSMULIGHET/SYKEMELDING. Nedafor der i feltet Medisinsk vurdering har legen skrevet: Overbelastning Hodepine.

Var en liten nedtur å få det arket i handa, men Kamelryttersken må sanne legen i at det har vært mye å stå i med det siste året. Og den snart tyve år gamle nakkeskaden gjør at jobben på Skoggruppa blir dårligere gjort enn hu liker å innrømme. For Kamelryttersken VIL gjøre en god jobb, og dermed strekker a seg mye lenger enn helsa hennes tåler. Og med studier i tillegg til jobben, selv om hu har søkt om 60 % permisjon, syntes legen at hu strakte seg litt lenger enn hu burde. Så det var nok like mye forebygging av en mulig overbelastning som at den er rell akkurat nå som lå bak legens vurdering.

For det er no med at det er enkelt å ta på seg offerrollen man blir tilbudt, mye lettere for omverdenen å synes synd på/forstå at det er tøfft å stå slik Kamelryttersken gjør, å utfordre manges holdninger til hvordan mennesker er. Men den offerrollen vil hu ikke ha, for hu er ikke et offer, hu gjør det a må for å kunne se seg sjøl i øynene, kunne se sine egne barn i øynene og kunne se omverdenen i øynene og si: "Slik er det, jeg er ikke større, men jeg er ikke mindre heller". Og da kan blogging være en ventil, en fredet plett hvor tanker kan luftes uten at de forplikter mer enn de må. Og at det er en mulighet for å få nødvendige tilbakemeldinger.

Det har noe med egen verdighet å gjøre, hvordan man kommuniserer denne til omverdenen, en slik sykemelding. Man må faktisk noen ganger bare ha den tida for seg selv for å kunne møte resten av verden med den respekten man har å gi. Så selv om Kamelryttersken syns hu sjøl er ei sippeguri, som har vært like mye sykmeldt som i jobb det siste året, så er det godt med en lege som faktisk ser at her er det utfordringer som dama må ha tid for å å bearbeide. Og kanskje også arbeidsgiveren trenger å se litt på helheten i hva han faktisk tilbyr av arbeidsoppgaver i forhold til kompetansen han blir tilbudt i retur. Det er like mye misforholdet mellom hva arbeidsgiver tilbyr og hva Kamelryttersken har å tilby som har ført til overbelastning, som jobben i seg selv.

Men det er godt å ha tid til Petunias ordlek, ABC i ord og bilder, hvor Karavanseraiets bidrag denne uka er om uniformering og kvinnekamp

Trivelig med blomster

2010-09-01T22:57:00.001+02:00

Er så trivelig på trammen for tida

Kommer hjem til barneleker og blomster på trammen hver dag. Nabojenta strør lekene sine rundt og det er akkurat slik det skal være, når man er tre år og bakgården er hele verden :)

Og det samme når Kamelryttersken skal ut, gladiolene blomstrer og naboens blomstergave fra før ferien, bærer fremdeles blomster :)

Og idag var a hos naboen som kjører blomsterbil og spurte om ikke hun kunne få noen roser som sto ved siden av Kamelhiet.

For Kamelryttersken og gammelrosa går så godt sammen :)

Gladiolene på trammen er så pene og skyter skudd og knopper så det er en fryd å følge med på fra dag til dag

På Karavanseraiet har Kamelryttersken fundert på dette med hijaber, handlinger og konsekvenser, uten å finne den store løsningen. Muligens er svaret 42, men fram til det er bekreftet trøster hu seg med at knopper betyr muligheter, og da blir a straks lettere

Skolestart, studiestart, you name it

2010-08-30T16:48:00.000+02:00

Kamelryttersken har blitt student, eller ped.sem.kandidat som veilederen hennes presenterte henne som her sist fredag. Og i dag var første skoledag bak kateteret. Eller rettere, klasselæreren, som er Kamelrytterskens veileder på den videregående skola hvor hun har praksis, sto bak kateteret. Selv hadde Kamelryttersken funnet seg en plass litt ut til siden, men fremdeles med front mot tredve Barne- og Ungdomsarbeiderelever.

Klasselærer tok seg av undervisninga, men studinen fulgte med, og prøvde å bli kjent med klassen. Navn og ansikter går foreløpig i surr, men det vil rette seg etter noen dager/uker.

Det ble like mye skolestart som studiestart på Kamelryttersken i dag. Forelesningene på NTNU begynner ikke før om en tre ukers tid, med ei ukessamling på Dragvoll. Men det er noe med å gå fra jobbmodus til studentmodus. Begynne å observere og sette seg inn i nytt stoff, som etterhvert omdannes til egen kunskap. Og det vil bli interessant å se hvordan elevene takler det å tilegne seg stoffet, og gjøre det til sin kunnskap.

Blogging er på mange måter en slags terapi, og en studie i egne tanker. Derfor blir det å formulere seg i en blogg, ikke bare noe man gjør for å gi leseren noe, man gjør det like mye, om ikke mere for å få ut egne tanker, formulere dem på et forståelig vis, for på den måten få mer innsikt hva man faktisk selv mener. I en studiesammenheng kan en blogg bidra til bedre innsikt i stoffet studenten vil tilegne seg. Man kan skrive om temaer i studiene og bruke bloggen som ei slags kladdebok for de oppgavene man uansett må skrive.

Kamelryttersken har tatt opp dette temaet i et innlegg på Karavanseraiet, hvor hun reflekterer over Blogging som egenterapi? Noen pros and cons

Om GGs, KGBere, håndvesker og toppbokser

2010-08-26T22:56:00.001+02:00

Det er med toppbokser som med håndvesker, at de fylles opp med alskens kjekt å ha der og da. Ørkendyrets toppboks er ikke noe unntak i så måte. Mannfolk flest syns det er spennende hva håndveskene til kvinnfolka inneholder, og enkelte går faktisk til ytterligheter for å fravriste oss våre hemmeligheter. Men kloke av skade holder vi GGs (Girlie Girls) KGB (Kara Gutta Boys) litt på avstand fra håndveska. Enkelte høyt betrodde og ikke minst godt oppdratte KGBere får lov å bære sin bedre halvdels håndveske, men de er det ikke mange av? På Karavanseraiet derimot har de nå en unik sjanse til å være med ned i toppboksen på Kamelrytterskens ørkendyr.

Ergoterapeuter, koordinatorer eller narcisister?

2010-08-24T21:12:00.001+02:00

Kamelryttersken er som de fleste andre opptatt av faget sitt og hvilke utfordringer det bringer. Fagforeninga er også opptatt av det, og spurte nå om innspill til et møte med de høye herrer i Arbeidsdepartementet. Denne gangen må fagforeninga enda en gang (sic) promotere Ergoterapeuter i forhold til arbeidshelse/bedriftshelsetjeneste.

Dette er noe Kamelryttersken kunne tenkt seg. Å arbeide i bedriftshelsetjenesten og med arbeidshelse, men kanskje helst med å få folk tilbake i arbeid etter lengre tids fravær, så hu svarte fagforeninga og la det like godt ut på Karavanseraiet i samme slengen.

Et arbeidsmiljø å trives i

2010-08-23T22:49:00.000+02:00

Kamelryttersken har kjent på arbeidsmiljø som ikke har gitt muligheter for det å ta ei bør for hverandre når det trengtes, og har slitt med hva det betyr for egen helse og utvikling som menneske. Dette er også tema for dagens innlegg på Karavanseraiet som tar utgangspunkt i et annet arbeidsmiljø, med andre tilnærminger til utfordringene man står overfor med få hender og for mye å sette dem til.

Maskinsamfunnet versus folkesjela vår

2010-08-22T18:38:00.001+02:00

Kamelryttersken er ikke helt sikker på om hu liker at maskinsamfunnet tar små biter av folkesjela vår, selv om de bitene er på Saupstad og ikke i Ila. Hu har derfor tenkt litt rundt dette maskinsamfunnet og vår evne til å glemme sivilisasjonens grunnlag i dagens innlegg på Karavanseraiet.

S for Sierra

2010-08-19T19:17:00.000+02:00

Kamelryttersken på Karavanseraiet lurer på hvorfor scooterførere er så lettkledde? De er da like utsatt for ulykker og skader som en fører av en tung motorsykkel?

Gjesteinnlegg på Karavanseraiet

2010-08-18T22:42:00.000+02:00

Tidligere i sommer når Karavanseraiet var under planlegging spurte Kamelryttersken flere skriveføre bloggere om de kunne skrive et gjesteinnlegg for å feire den nye bloggen. Vilt og Vakkert var en av dem. Kamelryttersken er visst ikke lei seg for at hu spurte, for dette er et blogginnlegg hu er stolt av få å poste.

Samfunnsutvikling ute av kontroll?

2010-08-17T22:29:00.000+02:00

Karavanseraiet har sine egne vinkler på det meste. I dag blir grasrota i Høyre omtalt med respekt for sin forståelse av datalagringsdirektivet og dets implikasjoner på både personvern og felleskassa

Skjer'a?

2010-08-15T19:42:00.000+02:00

Karavanseraiet blander seg i politikken denne helga, og går løs på Sosialdemokratens siste bidrag til den offentlige debatten er at utblåsningen i Mexicogulfen har så små skadevirkninger på økosystemer og næringsinnterresser i områdene rundt gulfen at det beviser at oljeutvinning utenfor Loften er ufarlig.

ABC, ordlek i ord og bilder

2010-08-13T19:43:00.001+02:00

Karavanseraiet har ofte bidrag til Petunias ordlek ABC i ord og bilder. Denne uka er bidraget om ro

Har med å finne roen og inspirasjonen til å skrive forteller Kamelryttersken. Det har vært ei hektisk uke og hu kjenner at jobben begynner å bli mer alvor og mindre sysselsetting. Og at det trengs tid for å lande etter en dag og ei uke hvor a har vært mer på tilbudssida og engasjert seg mer i brukerne enn hu gjorde i den første tida på Skoggruppa.

Back to basics

2010-08-11T23:06:00.000+02:00

Kamelryttersken har vært på ferie i de nordlige egne av landet. Uten internet, mobiltelefon og kveldsåpne butikker. Til stor fortrydelse for ynglingen, som opplevde en moderne ungdoms verste mareritt. Strømmen forsvant. Over hele halve byen viste det seg, men det var like traumatisk for en med et overutviklet behov for elektroniske nettverk å ikke vite hvordan en sikringsboks ser ut inni eller finne ut at naboene også var uten elektrisk spenning.
Les mer på Karavanseraiet.no

Q for Quebec

2010-08-09T21:20:00.001+02:00

Kamelryttersken har vært i feriemodus, men det ble da et innlegg i Petunias ordlek denne gangen òg på Karavanseraiet.no
Og så er det Quiz på bloggen hennes, følg med, følg med, for hu har kova masse heder og ære i cyberspace :)

NAV eller ikke NAV

2010-08-01T22:07:00.001+02:00

Karavanseraiet.no er en blogg som tar for seg "motorsykkelkjøring og om mangt og mye som ikke skjer på veien, men i livet ellers", står det på vaskeseddelen.
Idag er det visst det som skjer i livet ellers som står på dagsordenen. Prosjektet NAV-boka får sitt pass påskrevet, og Kamelryttersken stiller spørsmål ved elendigheta i NAV.

Tur med MC-ravnan

2010-08-01T14:22:00.000+02:00

Kamelryttersken har vært på tur med MC-ravnan i Trondheim. I tillegg til en kjempefin tur gjennom steinrøysa vi kaller Mor Norge, fikk a en uforglemmelig (not) opplevelse av lokal kultur på et av landets større industristeder.

P for papa

2010-07-30T02:08:00.000+02:00

Kamelryttersken har vært på Stiklestad og sett Spelet om Heilag Olav og har dratt linjer både til pasjonsspill og til andre spel i kongeriket. Det ble et nytt bidrag på karavanseraiet.no til Petunias ordlek, ABC i ord og bilder som du finner her

Utvikling, villet, styrt eller bare skjer den?

2010-07-27T21:47:00.000+02:00

Karavanseraiet.no tar i dag opp litt større linjer i samfunnsutviklingen. Og stiller spørsmål ved om mennesket må styres for at samfunnet skal bestå?

Er utviklingen i moderne europeisk landbruk, bærekraftig over tid? Skal maten vi spiser produseres i land med bedre forutsetninger for matproduksjon på bekostning av disse landenes egen befolkning?

I dag

2010-07-25T00:29:00.001+02:00

har Kamelryttersken fått rota seg på tur. Og har tenkt litt om cruisebåter og MC-tur i dagens innlegg på Karavanseraiet.no

ABC-bidrag

2010-07-22T20:14:00.000+02:00

Kamelryttersken er litt nøktern i dagens bidrag på Karavanseraiet.no til Petunias ordlek ABC i ord og bilder, og innrømmer at a både er sjåvinistisk og mangler kunnskap om floraen.

Nåde

2010-07-20T20:41:00.002+02:00

Idag har Kamelryttersken på Karavanseraiet rota seg bort i forståelse av ismer, og setter sprøsmålstegn ved om religiøs forståelse og rasisme/fascisme er bare to sider av samme sak?

Kardemommeloven

2010-07-18T14:00:00.001+02:00

er fin

Man skal ikke skade andre,

man skal være grei og snill,

og forøvrig kan man gjøre som man vil

Torbjørn Egner hadde noen gode tanker den dagen han skrev den :)

Kamelryttersken har tenkt på både Kardemommelov og Anti-jantelov i dag og har også reflektert litt over egen evne til å forholde seg til både skrevne og uskrevne lover på Karavanseraiet

Styrke og svakhet

2010-07-17T14:15:00.000+02:00

Marias metode tar opp dette med å være sterk og svak, og hvordan det påvirker oss og omgivelsene. Ja, mange av oss ser ikke vår egen styrke, vi bare "Står han a" fordi vi klarer ikke å se andre muligheter for å løse utfordringene vi står overfor.

Kamelryttersken har reflektert litt over dette i forhold til egne erfaringer med personlig styrke og svakhet. De refleksjonene finner du på Karavanseraiet.no

N for november

2010-07-17T01:58:00.000+02:00

Kamelrytterskens innlegg på Petunias ordlek ble ganske så nyansert denne gangen.

Ut på tur aldri sur

2010-07-15T22:46:00.000+02:00

I dag har Kamelryttersken vært på tur, ikke på MC, som a vanligvis er, men med jobben. Se mer på Karavanseraiet.no

Norske verdier, finns de?

2010-07-12T17:44:00.001+02:00

Kamelryttersken har rota seg bort i etikk og tradisjoner kontra politiske diskusjoner i dagens innlegg på karavanseraiet.no

M for Motorsykkel

2010-07-08T22:56:00.001+02:00

Kamelryttersken kjører mye og gjerne motorsykkel. Det har vel de fleste fått med seg, slik som hun farter rundt med skriblerier om kjøring i hytt og pine. Ukas innlegg i Petunias bokstavlek ble nettopp Motorsykkel. Og det er skrevet av Admin på MC-sidens forum, AJ. Stikk gjerne innom Karavanseraiet.no og les om Motorsykkelen om den er unyttig og i veien eller...?

Sidevogn

2010-07-07T22:21:00.003+02:00

er temaet for dagens post på Karavanseraiet.
Og at også unger med spesielle behov kan være med på motorsykkel

Kamelryttersken

2010-07-04T18:21:00.000+02:00

har også i dag sine meningers mot. I dag om matlaging, lano-unger og apartheid-diskusjonen om gettoen på Oslo øst.

Bilkjøring

2010-07-03T17:38:00.002+02:00

Kamelryttersken har skrevet om bilkjøring, bukken og havresekken og ei nyvinning innen demokratiet. Les og bli litt visere ;)
Og ikke minst følg Kamelryttersken på Karavanseraiet.no

Oppdatering

2010-07-02T23:08:00.001+02:00

Hyggelig at folk leser bloggene mine :D Tusen takk :)

MEN, hverken Kamelhiet, Ladybikers Inn eller Kjøkkenet blir heretter oppdatert utenom med linker til nye innlegg på Karavanseraiet.

Dagens innlegg dreier seg om kjøreteknikk både macroøkonomisk nivå og mer lettfattelige ting som krig og fred.

Karavanseraiet

2010-07-01T23:33:00.000+02:00

Kamelryttersken har skrevet om Læreplaner i dag